Hopp til innhold

Stemmer kan bli forkastet – selv om én stemme kan skille mellom to representanter

Flere avgjørende stemmer kan bli forkastet dersom de ikke kommer inn i tide, bekrefter Sametinget.

Ravda Buljo Gaup i kofte utenfor samfunnshuset i Karasjok

FØLGER LOVEN: Sametingets avdelingsdirektør Rávdná Nilsdatter Buljo Gaup henviser til loven når hun sier at enkelte stemmer kan bli forkastet dersom tidsfristen ikke overholdes.

Foto: Tor Sæther

– Det som hefter stemmetelling, er de stemmene som blir sendt fra kommuner hvor det er mindre enn 30 personer, som er registrert i Sametingets valgmanntall.

Det sier avdelingsdirektør i Sametingets administrasjon Rávdná Nilsdatter Buljo Gaup, som også har ansvaret for sametingsvalget 2021.

Velgere, i de kommune hvor det er registrert mindre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall, hadde kun muligheten til å forhåndsstemme frem til 10. september under sametingsvalget.

Kan bli forkastet

For at disse forhåndsstemmene skal kunne godkjennes må de ha kommet inn til samevalgstyret innen klokken 17:00 dagen etter valgdagen, ifølge forskrift om valg til Sametinget.

– Dersom stemmene ikke har kommet inn før klokken 17:00, så vil de ikke bli tatt med i tellingen, sier direktøren.

Stemmene kan bli kastet selv om det ennå er uklart i flere valgkrets hvem som kommer inn i Sametinget.

– Derfor er det viktig at stemmene kommer inn i tide, slik at alle stemmene blir telt opp. Sametingsvalget er såpass lite, alle stemmer er viktige. Dette kan ha store konsekvenser for valgresultatet, sier Buljo Gaup.

Ved tidligere valg har bare titalls stemmer skilt mellom ulike representanter til å komme inn i Sametinget.

Kommunene har igjen en frist til å sende inn stemmer og protokoller til opptellingsvalgstyret innen onsdag klokken 15:00. Da begynner fintellingen.

Teller stortingsvalgets stemmer først

Sametingsvelgere i kommuner med flere enn 30 personer i Sametingets valgmanntall, kunne altså stemme på selve valgdagen, men disse stemmene blir telt av kommunene først etter stortingsvalgets stemmer har blitt talt.

Dermed kan også disse stemmene bli forkastet, dersom tidsfristen ikke overholdes.

– Det står i loven at valglokaler og kommuner skal telle stortingsvalgets stemmer først, og når de er ferdig med dette, så skal de begynne å telle sametingsvalgets stemmer, sier Gaup Buljo.

Hun understreker at det er store forskjeller i de enkelte kommuner.

– Enkelte valglokaler og kommuner klarer å telle stemmene til begge valg ganske fort, men enkelte klarer ikke det, slik at det er forklaringen, sier hun.

Én time etter at tidsfristen er gått ut, er det ingen stemmer som er blitt forkastet, ifølge valgresultatet.no.

Valgresultatet klart i løpet av uken

– Det endelige valgresultatet blir klart i løpet av uken, det er det jeg kan si med klarhet, sier hun.

Bestemmelsene for å sikre et raskere valgoppgjør ble gjort i 2008. Da mente myndighetene at raskere valgresultat får flere til valgurnene, og valget får også større legitimitet blant folket.

I år stemte 40 prosent av alle stemmeberettige på forhånd, før 10. september. Sjekk tallene i tabellen.

Forhåndsstemmer

Valgdistrikt

Stemmeberettigede

Forhåndsstemmer

Prosent stemt

Østre valgkrets

2555

1079

42.23

Ávjovári valgkrets

3767

1575

41.81

Nordre valgkrets

3114

1464

47.01

Gáisi valgkrets

3136

1043

33.26

Vesthavet valgkrets

2171

745

34.32

Sørsamisk valgkrets

1520

657

43.22

Sør-Norge valgkrets

4276

1777

41.56

Totalt

20539

8340

40.61

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK