NRK Meny
Normal

Foreslår å ære samiske krigshelter med veinavn eller navn på plasser

Sametingspolitiker Vibeke Larsen (Ap) foreslår at lokalsamfunnene må ta skjeen i egen hånd og selv hedre sine helter.

Vibeke Larsen og John J. Svineng

Vibeke Larsen (Ap) mener at krigshelter som John J. Svineng (lite bildet) fortjener å æres med veinavn, gatenavn eller eget navn på plass.

Foto: Bildemontasje/Arkiv / NRK/Ságat

– Ingenting hadde vel gitt mer informasjon til den oppvoksende slekt om stedets krigshelter og historien enn om man or eksempel fikk «Mamma Karasjok barnehage» eller «John J. Svinengs plass» i Karasjok. Å kjenne til fortiden gir oss kunnskap om nåtiden og er redskapet for å fremme en god fremtid. Derfor er historien viktig, uttaler Vibeke Larsen.

John J. Svineng

SAMISK KRIGSHELT: John J. Svineng.

Foto: Arkiv / Ságat

Larsen viser til gårsdagens NRKs oppslag om samiske krigshelter i Alta bataljonen som kjørte med rein og slede for å krige mot tyskerne.

Karasjokingen John J. Svineng (født 10.09.1917, død 03.06.1999) var en av de 830 mennene fra Vest-Finnmark, som i 60 dager fra og med midten av april 1940 kjempet mot tyskerne i Narvik-fronten.

I artikkelen forteller Svineng i et intervju med De samiske samlinger om sine opplevelser i Narvik-fronten.

– Alta bataljonen ble etter krigen behandlet svært dårlig i forbindelse med krigspensjonene , og den dag i dag mangler det en fullgod unnskyldning fra myndighetene for denne behandlingen. At det skal koste så mye å be om unnskyldning er uforståelig for meg, mener Larsen.

– Skjeen i egen hånd

Sametingspolitikeren mener at kommuner som Karasjok må muligens ta skjeen i egen hånd og selv hedre sine helter.

– I kommunene trenger man stadig nye gatenavn og man har bygninger og plasser som trenger egennavn. Man kan bruke disse fortiede krigsheltenes navn på gater, bygninger og plasser, og på den måten gi de et evig liv og heder. La de være en del av dagliglivet og gjennom dette vise vår stolthet overfor våre fortiede helter, foreslår Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alta bataljon

En soldat i Alta bataljon speider etter fienden.

Foto: privat

Hun minner samtidig om at Nord-Norge ikke har en utpreget tradisjon på å kalle opp gater etter sine helter, men hun mener det er på tide å vise at hvis ikke myndighetene vil gi dem heder og ære så gjør lokalsamfunnene det selv.

– I utlandet har blant annet Narvik gitt navn til både bygninger, steder og gater. Dette er gjort for å minnes de som falt og de som ikke kom hjem hel etterpå, men også som en påminnelse om at hvorfor vi ikke kan tillate at en ny verdenskrig skal få utarte seg, argumenterer Vibeke Larsen.