– I Karasjok ventet et helvete

De norske fangevokterne var verst, skriver Eirik Veum om krigsfangeleiren i Karasjok i sin nye bok.

Hirden marsjerer

Også til den serbiske dødsleiren i Karasjok kom det hirdsoldater.

Foto: Norsk filminstitutt

Klærne fangene brukte, var de samme uansett vær og temperatur. Selv i 25 minusgrader gikk fangene rundt i sine filler. De var barhodete, ikke hadde de votter, hansker eller sko og led i kulden.

Eirik Veum, «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945»

I den nye boken «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» skriver Eirik Veum at i juli 1942 var det opprinnelig 400 fanger som ble sendt med et skip nordover fra Bergen. Noen av dem ble drept underveis.

Han skriver videre:

«De 374 fangene som fortsatt var i live, ble sendt videre til fangeleiren i Karasjok. Der ventet et helvete. Kun et fåtall av dem skulle overleve frem til midten av desember, da de ble flyttet til en annen fangeleir.»

De serbiske fangene ble hentet til Karasjok for å arbeide med veianlegget mot den finske grensen. I boka kommer det frem at råskapen hos enkelte av de norske fangevokterne fikk selv erfarne tyske SS-soldater til å reagere.

Eirik Veum

Eirik Veum.

Foto: Fotograf Sturlason

Tyskerne mente nordmennene oppførte seg som ville dyr. Av og til kunne mishandlingen av fangene gå over i ren sadisme, og det var særlig de yngste som mistet kontakten med virkeligheten mens de tjenestegjorde i fangeleirene i Nord-Norge under krigen.

– Fangeleiren i Karasjok var særskilt grusom. Noe av forklaringen er de klimatiske forholdene. Her kunne det bli svært kaldt om vinteren. En annen årsak er jo også at regimet for denne leiren var særskillt brutal. Det vi ser er at fangene her ble behandlet ekstremt dårlig. Og de norske fangevokterne var enda verre enn sine tyske kolleger, forteller Veum.

Drap og henrettelser i Karasjok

Også i Karasjok-leiren begikk norske soldater drap, skriver Veum i sin bok.

Serbisk minnelund i Karasjok

Minnelund over falne serbere i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Det som skiller enkelte av disse drapene fra lignende handlinger i andre leirer, er at her skjer det i form av arrangerte og planlagte henrettelser. Fangene bindes til et tre eller en påle inne i leiren og skytes. Tolv nordmenn plukkes ut for å delta i forskjellige eksekusjonspeletonger, og de knyttes til hendelsene gjennom vitneforklaringer.»

Hirden var Nasjonal Samlings (NS) kampenhet og paramilitære organisasjon, opprettet i 1933. Veum skriver at denne organisasjonen tidligere har blitt omtalt som en nærmest ufarlig paradeavdeling med vekt på uniformer, oppmarsjer og seremonier, men at dette er en grov forenkling.

I boka navngis 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. Dette er personer som utførte mishandling, vold eller drap under andre verdenskrig i Hirdens tjeneste. I Karasjok-leiren var metodene særdeles groteske.

– For eksempel kunne det være å pine ihjel fanger ved å plassere dem nakne ut i snøen. Det kunne være å drukne dem i deres egen avføring og denne type ting som er særskilt grotesk, forklarer Veum.

Døde av sykdommer, sult og kulde

Josef Moen var 15 år da de serbiske fangene kom til Karasjok. 86-åringen sier at han husker godt hvor dårlig de ble behandlet.

Hirden

Eirik Veums bok «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» har fått mye oppmerksomhet i dag.

Foto: Kagge forlag

Dette var noe mange i den lille samebygda i Finnmark visste om på den tiden, men som ingen kunne gjøre noe med.

– De serbiske fangene ble mishandlet, banket opp og slått til blods. De fikk mye verre behandling enn de russiske fangene, som også befant seg i Karasjok, opplyser Moen.

Han synes det er bra at Eirik Veum med sin nye bok forteller om den rollen norske hirdsoldater hadde.

– Også i Karasjok så vi at de norske hirdene var verre torturister enn tyskerne, sier Moen.

Den 15 desember 1942 ble de fangene som fortsatt var i live hentet fra Karasjok. De drepte lå igjen i massegraver inne i det som fangene kaller for «Dødsskogen».

262 fanger var blitt drept siden august. En del av dem døde av sult, sykdommer og kulde. Et betydelig antall ble skutt eller drept på annet vis. Kun 111 var reiste borte fra Karasjok.

Eirik Veum opplyser at alle de norske fangevokterne, som man vet om i Karasjok, kom fra Sør-Norge. Dette bekreftes også av Josef Moen.

– Det var nok ingen hirder fra Karasjok, fastslår Moen.

Josef Moen

Josef Moen (86) viser det stedet der tyskernes fangeleir i Karasjok lå.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK