Hopp til innhold

Etablerer samisk forfatterstudie

For å få skrevet flere bøker på samisk, settes det nå i gang forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen er glad for at de nå får etablert et samisk forfatterstudie, for unge forfattere.

Foto: Harrieth Aira

Sametinget, Samisk forfatterforening og Samisk kunstnerråd skal sammen få i gang dette studiet, som skal stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge.

– Vi har jo sett og hørt kritikken som har vært opp gjennom årene, om at det nesten ikke skrives noe som passer for ungdom, og det er dette vi nå ønsker å ta tak i. Det sier leder Karen Anna Buljo i Samisk forfatterforening (SGS).

Nå skal de rekruttere minimum fem unge samiske forfattere, som skal skrive for unge, og disse skal komme fra flere samiske språkområder.

Velger deltakere

Det er en arbeidsgruppe fra SGS, prosjektleder og Sametinget som sammen velger deltakere til prosjektet som skal gå over to år. Fremover skal de som plukkes ut ha jevnlige nettverksmøter, skriveseminarer og veiledning fra erfarne forfattere og fagfolk.

Samisk forfatterforening håper første samling blir i juni i år, og de har som mål at studiet kan øke interessen for historiefortelling som kan brukes til både film og drama.

Girječálli Karen Anne Buljo

Leder Karen Anna Buljo i Samisk forfatterforening har lenge ønsket et forfatterstudie for unge skribenter.

Foto: Anne Olli / NRK

– Jeg har et håp om at vi gjennom dette studiet skal få minst fem unge nye forfattere, sier Karen Anna Buljo.

– Får nye forfattere

Sametingsråd Henrik Olsen er glad for at de nå skal komme i gang med forfatterstudiet, og det er også sametinget som finansierer hele denne utdanningen. Det meste av samisk litteratur som blir utgitt i dag, er også finansiert gjennom sametinget.

– Jeg håper vi skal se kunne se nye unge samiske forfattere, det er målet med dette forfatterstudiet, forklarer Henrik Olsen.

Leder Karen Anna Buljo i Samisk forfatterforening er også forventningsfull, men mener de nye samiske forfatterspirene skal få inspirasjonen de trenger, gjennom de to årene de er med på studiet.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon kultursearvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK