Hopp til innhold

Mattis om storing: – Endelig tok han

I formiddag skjedde det endelig: En storlaks på 127 cm og godt over 20 kilo tok på wobleren til Matti Sietiö (73). Giganten markerer også slutten på fiskesesongen i Tanaelva for storfiskeren.

Matti Sietiö med tanalaks
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Nå har laksen begynt å bli mørk, og da er det på tide og la dem svømme oppover sånn at dem kan gjøre jobben sin. Vi må jo ha laks i Tanavassdraget i framtida også, sier Matti til NRK.

Spesielwobleren hans ble også maltraktert av laksen.

– Jeg har tatt mange laks på akkurat den. Nå må jeg be kameraten min i Rovaniemi om å lage meg en ny. Men hvordan den ser ut og hva slags farger den har, får du ikke vite, ler 73-åringen som opprinnelig er fra Anár i Finland, men som de siste tiårene har bodd i Skiippagurra i Tana.

– Sett flere storlaks

Vekta hans klarte bare å måle opp til 20 kilo, og derfor vet vi ikke eksakt hvor mye fisken veide. Den ble tatt i Seidastrykene.

– Jeg anslår at den veier mellom 23 og 24 kilo. I alle fall er den 127 cm lang, forteller Sietiö.

Dette var den første skikkelig store ruggen han tok denne sommeren.

– Jeg har sett flere slike i elva, men dem har vært svært late å bite på. Noen storlaks har jeg riktignok fått, men ikke av denne størrelsen. Nå ser det ut som om det er litt mer laks i elva, men dem bør vi la være i fred. Årets sesong har vært dårligere enn i fjor, forteller han til NRK.

Harald Muladal

Vassdragsforvalter Harald Muladal hos Fylkesmannen i Finnmark.

Foto: NRK

Sietiö sier han kanskje vil ta seg en tur til på elva, men trekker båten snart på land.

Støtter storfiskeren

Vassdragsforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark, Harald Muladal, mener flere fiskere nå bør gjøre det samme som Matti Sietiö.

– Vi har et inntrykk hvordan årets sesong blir; trolig omtrent som i 2004 og 2005 - dårlig med andre ord. Jeg ser ingen grunn til at folk som har fått fisk i år, behøver å fiske mer.

Muladal sier situasjonen i deler av Tanavassdraget er kritisk.

– Det er spesielt dårlig i Karasjok og Iešjohka. Nå er det kommet noe smålaks, men dette er fisk som er viktig for de førstkommende årene, sier han til NRK.

I Tanavassdraget tas omlag 33 prosent av laksefangsten i Norge. I 2001 ble det tatt 129 tonn laks i elva, men i løpet av de siste årene har fangstmengden stupt.

Matti Sietiö med storlaks tatt i Tanaelva

Sietiö antar denne laksen veier 23-24 kilo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK