Hopp til innhold

Ávvir kan etablere seg i Sverige

Sametinget i Sverige har laget en utredning, som skal gjøre det lettere for samiske aviser å få pressestøtte i landet.

Samiske aviser kan få pressestøtte i Sverige

Den foreslåtte nye ordningen vil gjøre det lettere for blant annet Ávvir å få pressestøtte i Sverige.

I 2010 fikk Sametinget i samarbeid med Svenska Tornedalingarnas Riksförbund i oppdrag fra den svenske regjeringen om å lage en forstudie om en egen støtteordning for aviser som skriver på samisk og meänkieli.

Forstudien er gjort av Gustaf Jillker, som tidiglire blant annet jobbet som sjefredaktør for tidsskriftet Samefolket. I forstudien legger Jillker fram ti forslag til forandringer i pressestøttereglene for å gjøre det lettere for samiske aviser å etablere seg i Sverige, melder SR Sameradion .

Norge som modell for Sverige

Gustaf Jillker har blant annet sett mot nabolandet Norge, som allerede i flere årtier har hatt en egen støtteordning for samisk presse.

Et av forslagene er å etablere samisk presestøtte etter modell av det som allerede eksisterer i Norge. Det innebærer at man senker opplagskravet. Får å kunne oppnå pressetøtte i Sverige etter dagens ordning, må en dagsavis ha et opplag på 1500 aviser. Jillker foreslår å endre det slik at samiske aviser bare trenger et opplag på 750 aviser for å oppnå pressestøtte. Han mener at kravet kanskje til og med skal settes til 500.

En annen endring gjelder avisenes spredning. Gustaf Jillker vil ta bort kravet om at 90 prosent av avisens opplag skal være i Sverige for å få svensk pressestøtte.

I følge forstudien gjør 90-prosentsregelen det vanskelig for eksemper for den samiske avisen Ávvir å etablere seg i Sverige, ettersom avisen aldri kommer til å ha 90 prosent av sitt opplag i Sverige.

Krever ingen hovedredaksjon i Sverige

Ávvir

To eksemplarer av den samiske avisen Ávvir.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I tillegg foreslår Jillker å ta bort kravet på at avisens hovedredaksjon skal ligge i Sverige for å få pressetøtte. Også i dette forslaget henviser Jillker til problemer for Ávvir.

Forstudien berører først og fremst dagsaviser og Samefolkets sjefredaktør Katarina Hällgren konstaterer kort og godt at den ikke kommer til å påvirke hennes tidsskrift Samefolket, som er et månedstidsskrift.

– Jag synes ikke at Samefolket berøres så mye av denne utredningen. Det høres likevel bra ut med en samisk pressestøtte i og for seg, mener Hällgren.

Men Hällgren mener likevel det er bra at det gjøres en en slik studie om utviding av dekningsområdet til samiske aviser.

– Det er bra det gøres en utredning, for det har vi ikke vært borskjemte med fra avisenes side. Håper det etterhvert blir enklere å starte nye aviser, sier sjefredaktøren i det samiske tidsskriftet Samefolket, Katarina Hällgren.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.