- Ingen fordeler ved NSRs mineralpolitikk

– Arbeiderpartiet ønsker også en revidering av mineralloven, men NSR's strategi inviterer hverken myndighetene eller industrien til å legge mer hensyn til samiske hensyn og interesser, sier parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen.

Larsen og Arbeiderpartiet er av oppfatningen at Sametinget skal si nei til all mineralaktivitet i de samiske områdene, og all dialog med mineralselskaper skal opphøre. De antar at standpunktet inntas i forsøk på å presse den blåblå-regjeringens minerallovreviderings-nei til et ja.

Undrer på praksisen

Ifølge Arbeiderpartiet legger NSRs standpunkt opp til at Sametinget skal stoppe all ny mineralvirksomhjet på 70 prosent av Norges arealer.

Sametingets største opposisjonsparti lurer på hvordan Sametinget i praksis skal håndtere dette, og hva man oppnår med en slik politikk.

– Det man i praksis gjør er å overlate vurderingene av samiske hensyn til andre enn Sametinget og det samiske samfunnet. Til den regjeringen som ikke vil endre mineralloven, til den regjeringen som inviterer enda bredere og enda mer intensivt storkapitalen til mineralfest i nord, sier Larsen.

Larsen sier at Arbeiderpartiet ikke er villig til å forlate forhandlingsrommet og overlate vurderingene av samiske behov og hensyn til profittjagende næringslivstopper og kapitalelskende politikere alene.

• Les også: Varsler kjapt gruvesvar i Kvalsund - Troms og Finnmark
• Les også: Mineralsaken mest debattert - NRK Sápmi

– Holder ikke mål

Sametingets rådsmedlem Silje Karine Muotka mener at Arbeiderpartiet påstander ikke holder mål.

– For det første vil jeg si er at det forslaget vi legger inn for behandling i Sametingets plenum er et forslag som gagne samiske interesser. Det er også et forslag som er en direkte konsekvens av at Sametinget har i flere anledninger sagt at vi ikke aksepterer dagens minerallovgivning, sier Muotka.

Muotka mener at det riktig å ta konsekvensene ut av det som faktisk er deres politiske holdning i mineralsaker, nemlig at vi forventer at sentrale myndigheter iverksetter en endring av loven i den retning som Sametinget ønsker.

Hun sier at dette er noe regjeringen bør gjøre, dersom de ønsker å styrke nordområdesatsingen.

Ønsker endring i mineralloven

Muotka påpeker at NSR har ikke foreslått at all dialog skal opphøre, og viser til forslaget som er lagt til innstilling. De har dermot fastlått at det ikke kan gis samtykke til nye tiltak etter mineralloven før loven er endret og fullt ut er i samsvar med folkeretten.

I forslaget til NSR heter det blant annet:

«Sametinget bekrefter sine vedtak i Sak 47/08 og Sak 27/09 om ikke å kunne gi sitt samtykke til mineralloven fordi den ikke oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. Dette knytter seg særlig til ILO 169 artikkel 6, 7, 14 og 15, FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 og 27, og FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3, 19 og 32.
Sametinget ber regjeringen raskt ta initiativ til konsultasjoner med sikte på endringer av mineralloven slik at den udiskutabelt er innenfor folkeretten.»

– Vi håper det at regjeringen ser at det er en vinn-vinn-situasjon at vi går gjennom mineralloven, og får den innenfor akseptable rammer, sier Muotka.

• Les også: Gigantiske mineralverdier i nord - Troms og Finnmark

Symbolsk viktig

Larsen, sammen med Arbeiderpartiet, mener at det beste for det samiske samfunnet er å ta ansvar gjennom dialog med både myndighetene og kapitalen, og på denne måten hevde samiske interesser og hensyn.

– NSRs mineral-nei er kanskje symbolsk viktig for dem, men i praktisk politikk sendes det samiske samfunnet på stram line over Repparfjorden. Sannsynligheten for stygge fall vil være like sikkert som pengene i banken, sier Larsen.

Dette er ikke Muotka enig i.

– Når det gjelder strategien med mineralveileder og enkeltvis avtaler med mineralselskaper, så mener sametingsrådet at det ikke har fremkommet noen resultater som har ivaretatt de samiske interessene hittil. Tvert om har vi opplevd at det er manglende legitimitet hos de som avtalene gjelder for, sier Muotka.

I innstillingen fremkommer det at Sametinget konstaterer at det er staten som er pliktig til å følge opp folkerettslige forpliktelser. Staten kan ikke fraskrive seg sitt ansvar ved å overlate til private aktører å sikre at folkeretten oppfylles ved planer om tiltak.

Muotka mener at dagens praksis, med enkelt forhandlinger, skaper en fare for ulik behandling fra selskap til selskap. Noe som ikke er ønskelig.