– Useriøst om mineralsatsing i nord

Beregningsgrunnlaget for ”Sektoranalyse for mineralnæringen” får økonomiprofessor Erik S. Reinert til å reagere.

– Her ser det ut som om noen har bestilt en ønsketenkning, og har fått det de har bedt om, sier professoren, som blant annet har arbeidet med gruveproblematikk i Latin-Amerika, og er tilknyttet tankesmia Res Publica.

Bruker pristoppen fra 2011

Vista Analyse AS og Sweco AS står bak ”Sektoranalyse for mineralnæringen”. Oppdraget kom fra daværende Nærings- og handelsdepartementet i 2012.
I tabellen for verdiskaping tar de utgangspunkt i metallprisene fra 2011, at uttaket av malm skal dobles frem til år 2030 og holde seg uendret frem til år 2050.

Med disse tallene vil maksimumsalternativet på verdiskapingen være henholdsvis 1,8 og 2,8 milliarder kroner. Framskrivingen baserer seg på Norges geologiske undersøkelsers vurderinger og verdisetting av kjente, norske malmforekomster.

– Useriøst

– Når man vet at prisene på kobber i 2011 var fire-fem ganger så høye som de historiske normalprisene, er dette etter mitt syn - i alle fall når det gjelder kobber - et fullstendig useriøst stykke arbeid, sier Reinert.

Siden toppåret i 2011 har også prisene på en rekke andre metaller som sølv, jern og gull falt. I følge sektoranalysen har Norge minimale muligheter til å påvirke verdens metallpriser.

– Historien har vist at gruvenæringen er ekstrem følsom for svingninger i metallprisene. Målt i faste dollar er tendensen over tid synkende for de aller fleste mineraler, sier professoren. Noe også analyser fra US Geological Survey viser, sier Reinert.

– Framskrivinger er usikre

Prosjektleder for sektoranalysen, samfunnsøkonom John Magne Skjelvik fra Vista Analyse, sier at det ikke var mulig for å lage egne framskrivinger for de ulike typer mineraler.

– Det er heller ikke sikkert om en framskriving basert på historisk pris hadde vært mer relevant. Uansett er slike framskrivinger svært usikre, og bør behandles deretter, sier samfunnsøkonom John Magne Skjelvik fra Vista Analyse.

Nærings- og fiskeridepartementet medgir at framskrivingen er beheftet med usikkerhet, men vil ikke svare på kritikken fra økonomiprofessoren. Departementet vil heller ikke svare på om mineralsatsingen i nord dermed er basert på feil grunnlag.

– Det viktigste poenget med framskrivingene var fra departementets side å få en vurdering av potensialet i næringen, hvor den prosentvise veksten er mer interessant enn nivået, skriver Ragnhild H. Simenstad, kommunikasjonsrådgiver i departementet i en e-post til NRK Sápmi.

Økonomiprofessor Erik S. Reinert sier at departementets svar viser en total uvitenhet om metallprisenes verden.

– Det er minst like sannsynlige at den prosentvise "veksten" i pris og verdi på sikt i forhold til 2011-nivå blir 50 prosent i minus, sier han.

Kobberprisenes topp og fall

I 2011 nådde en rekke metallpriser et historisk høyt nivå. Prisen på kobber bekket for første gang en kilopris på 10 dollar. Siden 2011 har kobberprisene falt med ca. 32 prosent.

Gjennom 1990-tallet og frem til 2005, varierte kiloprisen på kobber mellom 1-3 dollar. I 2006 passerte den for første gang seks dollar, men falt til tre dollar i 2009. Nå i juni lå kiloprisen på kobber på rundt 6,7 dollar.

Sektoranalysen viser at break-even-prisen for Nussir ASAs planlagte gruve i Kvalsund ligger på 4-5 dollar pr kilo kobber. Break-even, på norsk nullpunkt eller dekningspunkt, er punktet der inntekter og utgifter er like.

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, bekrefter i en e-post til NRK Sápmi at tallene er korrekte. «Det stemmer for den innledende fasen», skriver han.

– Priskurvene kan leses i Kvalsunds fjellsider

At gruvenæringen er uhyre følsom for svingninger i metallprisene, kan man allerede se i Kvalsund, mener professoren.

– Forekomstene i Finnmark synes å være drivverdige bare i de korte periodene prisene er ekstremt høye. I Kvalsund kan man lese prisutviklingen på kobber i fjellsiden: En gruvesjakt fra rundt første verdenskrig og et dagbrudd fra 1970-tallet. Bare da, i korte perioder, har forekomstene vært lønnsomme.

US Geological Survey sin statistikk gjennom 1900-tallet og frem til år 2000 viser at disse to periodene også var pristopper for kobber.

Har ikke fått føringer

Tidligere prosjektleder, nå samfunnsøkonom i Vista Analyse, Kari Ibenholt, avviser at de har fått føringer for at pristoppen fra 2011 ble valgt.

– Sektoranalysen ble påbegynt i slutten av 2012, og gjort ferdig i våren 2013. Da var 2011 det siste året det fantes statistikk for. Hvorvidt tallene er representative i et historisk perspektiv, kan alltid diskuteres.

Ikke på høring

Rapporten ”Sektoranalyse for mineralnæringen” er en del av den forrige og nåværende regjeringens kunnskapsgrunnlag for verdiskaping i nordområdene.

Analysen har ikke vært på høring, men manifesterer seg i regjeringens nye dokument for nordområdesatsing, ”Framtid i Nord”: Framtid i nord - regjeringen.no

• LES OGSÅ: – Gruveboble kan gi finanskrisesyndrom
• LES OGSÅ: Forhandlingene stoppet opp – krangler om 10 millioner
• LES OGSÅ: – Sanners gruve-ja strider mot folkeretten
• LES OGSÅ: Fortsatt gruvekø i Kautokeino og Karasjok
• LES OGSÅ: Gruvebobla slår sprekker - Halvparten av gulljegerne er forsvunnet
• LES OGSÅ: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge