– Ingen av målene er nådd

– Verdens ledere som er samlet til verdenskonferansen ser ut til å bry seg mer om å beskytte interessene til eliten enn om vårt miljø, skriver den engelske skribenten, miljøforkjemperen og politiske aktivisten George Monbiot i en kronikk i den britiske avisa The Guardian .

– Utmattet av håpet. Det er det store problemet for de som har viet sitt live til å verne om verdens økosystemer. Hver gang regjeringer møtes for å diskutere miljøkrisen, blir vi fortalt at «dette kommer til å bli en gjennombruddskonferanse» og at verdens fremtid avhenger av denne løsningen. Samtalene har mislyktes før, men nå brenner det virkelig et lys for verdens miljø, skriver Monbiot.

Han skriver videre at alle vet at dette bare er tullsnakk, men at det er lov å håpe at det kommer noe godt av et møte der 190 land møtes.

• Les også: Raoni ber om å stoppe monsterdam

Sametinget deltar

Sametingsråd Vibeke Larsen deltar på FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling i perioden 20. - 22. juni i Rio de Janeiro i Brasil.

Rio+20 er den største FN-konferansen noensinne, og det er forventet mer enn 50.000 deltakere på de offisielle arrangementene. Hovedtema er grønn økonomi og fattigdomsreduksjon.

Rådsmedlem Vibeke Larsen ser frem til å fronte urfolksperspektivet på Rio+20.

– Verdens urfolk har en sentral rolle å spille for å bevare økosystemer og bygge robust lokal økonomi. Urfolk kan tilby løsninger for en fremtidig bærekraftig utvikling. Forutsetningen er at urfolks rettigheter til land og ressurser respekteres, og at urfolks rett til å bestemme over egen utvikling gjennomføres, uttaler Larsen i en pressemelding .

Sametingsrådet mener det er viktig at verdens ledere lytter til det urfolk har å fortelle basert på opparbeidede kunnskaper om naturen og økosystemene de bor i.

– Anerkjennelse av urfolks tradisjonelle kunnskaper og økosystemtjenester vil være et tydelig bidrag til fattigdomsbekjempelse og bør utgjøre en av hjørnesteinene i grønn økonomi. Kvinnenes rolle er videre en nøkkel for å lykkes med å nå nye bærekraftsmål, jeg vil derfor ha fokus på at kvinneperspektivet styrkes på alle nivå, opplyser Vibeke Larsen.

Det er 20 år siden verdenssamfunnet møttes på konferansen om miljø og utvikling, Eco`92 i Rio. Da ble klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 vedtatt. I 2002 ble Johannesburg-erklæringen vedtatt.

Rio - 20 år etter

Verdens ledere møtes i dag på nytt for å forsøke å bli enige om hvordan de skal gjennomføre målene fra møtet i 1992.

Det er 20 år siden FN inviterte til klimamøte i Rio sist, der verdens toppledere skulle finne ut hvordan de kunne redusere sine klimautslipp, øke det biologiske mangfoldet og forhindre at ørkner spredde seg. Stemningen var den gang optimistisk.

– Stemningen etter klimamøtet for 20 år siden var lettet og begeistret, til tross for at det ikke var blitt satt noen konkrete mål. Verdenslederne hadde møttes for å snakke sammen om noe annet enn krig og kriser, sier Knut Alfsen, forskningsdirektør hos Cicero til Aftenposten .

Cicero er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo, med internasjonal klimaforskning som spesialfelt.

– I forkant av møtet i 1992 hadde debatten handlet om vi kunne forsette å vokse eller om vi skulle tenke på miljøet. Klimakonferansen skulle finne en måte å ta vare på begge deler, forteller Alfsen.

Tyve år etter FNs første klimatoppmøte er det lite som har skjedd med klimautslippene.

– 20 år etter det første møtet i Rio er ingen mål nådd. De er ikke blitt mindre utslipp, det er ikke blitt mer biologisk mangfold. Derfor er forventningene til årets møte lave, sier Knut Alfsen.

Cicero skal ikke delta i Rio med forskere.

– Klimamøtet er et svart hull

Noen positive tegn kan man likevel finne.

– Det er større bevissthet omkring disse problemstillingene enn tidligere. Men i 1992 var klima helt sentralt på møtet. Det er nesten ikke tilstede i år. Forhandlingsprosessene er i gang, men man er redd for at det blir for mye rot hvis man forhandler om klimakonvensjonen. Energi er viktig i dette møtet. Økt energibehov må løses på en måte uten at det går på bekostning av klima, forteller Alfsen til Aftenposten.

Skribent, miljøforkjemper og politisk aktivist George Monbiot mener at verdens ledere bare snakker, uten å foreta seg en verdens ting.

– Vi vet at dette til slutt er en prosess der FNs generalsekretær, som har en stilling der han er forpliktet til å prate tull i på et imponerende antall språk, kommer til å forklare at de uløste spørsmålene vil komme opp på neste verdenskonferanse, skriver Monbiot.

Heller ikke hjelpeorganisasjonen Care er spesielt forhåpningsfull for morgendagens møte.

– Det vi ser i Rio+20, er et svart hull hvor ambisjoner og substans forsvinner. Dagens regjeringer undergraver de felles visjonene for bærekraftig utvikling som sprang ut av den første konferansen i Rio for 20 år siden. Vi er nå på gal kurs, og vi har mistet synet av de opprinnelige visjonene, sier generalsekretær i CARE, Torild Skogsholm i en pressemelding.

Skogsholm påpeker at verden står ovenfor store utfordringer.

– Vi lever fremdeles i en verden hvor over én milliard mennesker mangler mat, og klimaendringer vil gjøre situasjonen deres enda verre. Den globale økonomiske krisen kan ikke være en påskudd for å ignorere en dypere krise som har pågått i årtier, advarer Skogsholm.

Sametinget deltar i Norges delegasjon som ledes av statsminisiter Jens Stoltenberg. I tillegg deltar miljøvernministeren, utviklingsministeren, flere statssekretærer og politiske rådgivere fra ulike departementer, Stortingsrepresentanter, embetsverk og representanter fra frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet i Norge.