Hopp til innhold

Raoni ber om å stoppe monsterdam

Urfolkslederen Raoni ber FNs miljøkonferanse «Rio+20» om å stoppe utbyggingen av Belo Monte demningen i Xingu vassdraget.

Raoni Txukarramae

Urfolkslederen Raoni Txukarramae er fortvilet over at brasilianske myndigheter tvinger igjennom utbyggingen av monsterdammen Belo Monte.

Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Rio+20, urfolksjenter

Urfolksjenter fra Pataxo-stammen.

Foto: ANTONIO SCORZA / Afp

– Jeg vil be hele verden om å respektere urfolk, og å la oss være i fred uten demninger, sier den 82 år gamle høvdingen i Kayapo-stammen til AFP .

Høvdingen ble verdenskjent på 1980-tallet da han reiste sammen med den britiske rockestjernen Sting for å snakke om urfolks rettigheter.

På torsdag snakket han til verdenspressen via tolk i et sidearrangement til Konferansen for bærekraftig utvikling. Gigantkonferansen startet onsdag, og det er ventet at 116 av verdens ledere vil delta fra 20. - 22. juni.

– Uopprettelig skade for økosystemet

Belo Monte demningen på 11 200 megawatt bygges i Xingu-elven, som er en sideelv til Amazonas. Prosjektet støttes økonomisk av regjeringen i Brasil og demningen vil gi ren energi for en raskt voksende økonomi.

Arbeidet begynte for et år siden, til tross for sterk motstand fra lokalbefolkningen og miljøaktivister.

Urfolksgrupper frykter demningen vil skade deres levemåte, mens miljøvernere har advart mot avskoging, utslipp av drivhusgasser og uopprettelig skade på økosystemet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte, Altamira, Para

Her ved Altamira i delstaten Para i Brasil bygges første byggetrinn av Belo Monte.

Foto: EVARISTO SA / Afp

Belo Monte demningen blir den tredje største demningen i verden, og det ventes at monsterdammen vil oversvømme et område på 500 kvadratkilometer langs Xingu-vassdraget. I følge regjeringen vil 16.000 mennesker bli fortrengt fra sine hjem. Frivillige organisasjoner hevder at opptil 40.000 mennesker vil måtte flytte.

– I dette toppmøtet skal jeg be om at de respekterer rettighetene til dem som bor nær demningen, slik at de kan fortsette å fiske i Xingu-elven, slik at mine barn og barnebarn kan fiske og spise, sier høvding Raoni.

Høvding Raoni understreker at han ikke akter å gi opp kampen mot demningen.

– Jeg vil igjen be den brasilianske regjeringen om å stoppe byggingen av denne dammen. Jeg kommer til å fortsette å forsvare naturen og ber om å respektere skogen fordi mine forfedre, mine foreldre bodde her først, forklarer Raoni.

Vanskelige forhandlinger

Forhandlingene om en ny global avtale for miljøet er allerede i full gang, men forhandlingene betegnes som svært vanskelige.

Det skal bearbeides en tekst som skal fremmes for verdens ledere. Avtalen skal skissere opp nye mål for styring av miljøproblemene verden står overfor og det skal etableres nye mål for bærekraftig utvikling når FNs nåværende tusenårsmål utløper i 2015.

Blant annet skal det utarbeides nye retningslinjer for en mer bærekraftig industri, renere energi og skal lages retningslinjer for hvordan byene i fremtiden kan unngå trafikkproblemer og slum.

Men bare en fjerdedel av utkastet på 81 sider var blitt godkjent på torsdag, som er den nest siste dagen av planlagte forhandlinger.

Brazil Rio+20, urfolk

Brasilianske urfolk deltok i en fargerik seremoni på torsdag under FNs miljøkonferanse i Rio.

Foto: Silvia Izquierdo / Ap

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad