Normal

Forsker: – Ikke dårlig at 4 av 10 vil ha mer sametingsmakt

At over halvparten av sametingsvelgerne svarer nei til mer makt og myndighet til Sametinget, bekymrer ikke forsker.

Sametinget, plenum

– Det tar tid å bygge opp tillit, sier forsker Áila Márge Varsi Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Áila Márge Varsi Balto
Foto: Privat

– Når man legger til grunn at Sametinget ikke har eksistert i mer enn 24 år, så er det ikke dårlig når nesten 40 prosent av velgerne svarer at Sametinget bør få mer makt og myndighet. Det er ikke uvanlig at unge demokratier har liten tillit sammenlignet med mer etablerte demokratier, sier Áila Márge Varsi Balto til NRK.

Hun er forsker ved Norut-Alta. Varsi Balto var også med i den første store forskningsprosjektet om sametingsvalget. Hun har sett nærmere på Sametingets tillit blant egne velgere.

– Tar tid å bygge opp «godviljereserve»

54,5 prosent av sametingsvelgerne svarer «nei» på spørsmålet om Sametinget burde fått større makt og myndighet innen for eksempel skole, utdanning, samferdsel, helse og næring som fikk direkte innvirkning for din hverdag.

Det er imidlertid «ja-gruppen» Norut-forskeren legger mest vekt på. 36,8 prosent mener Sametinget burde fått mer makt og myndighet, og dette er et høyt tall synes Varsi Balto.

– Det tar tid å bygge opp tillit, og Sametinget er et ungt demokrati. Det har ikke hatt lang nok tid til å bygge opp det man kan kalle «godviljereserve» blant velgerne. Hver eneste handling Sametinget gjør blir lagt merke til. Det er heller ikke gitt at velgerne klarer å skille de ulike rollene til Sametinget; altså skille mellom administrasjon, politikere og partier. Eksempelvis kan en enkelt politikeres handlinger og påstander tillegges adskillig større betydning enn dette fortjener, sier hun.

Både NSRs og Árjas presidentkandidater har gitt uttrykk for bekymring på grunn av resultatene i denne målingen.

Leveringsdyktighet

I boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier» forklarer Áila Márge Varsi Balto om Sametingets leveringsdyktighet.

– Som folkevalgt forsamling representerer Sametinget på mange måter et forhold mellom tilbud og etterspørsel. Velgerne er de som setter krav til de styrende, mens de folkevalgte representantene forskyner velgerne med det de får, skriver hun.

Varsi Balto viser til at Sametinget har prioritert å skaffe seg et større politiske handingsrom, og på den måten signalisert et ønske om å framstå som noe mer enn et statlig forvaltningsorgan for samiske spørsmål.

– Til tross for et økt fokus på samisk selvbestemmelse er det ikke Sametinget som definerer Sametingets formelle handlingsrom, men norske myndigheter, hvilket kan gjøre leveringsdyktigheten særskilt komplisert.

– Sametinget opplever et tosidig press gjennom rollen som et statlig forvaltningsorgan på den ene siden, og rollen som ansvarsbærer overfor egne velgere på den andre siden. Dersom rollen som statlig forvaltningsorgan blir for framtredende, kan det svekke velgernes tiltro til at det er deres representanter som utøver samepolitikken heller enn norske myndigheter, skriver forsker Áila Márge Varsi Balto i boka.