Hopp til innhold

Måling bekymrer presidentkandidater

Både NSRs og Árjas presidentkandidater er forundret og bekymret fordi 54 prosent av velgerne mener Sametinget ikke bør få mer makt.

Sametinget, sametingsbygget
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Laila Susanne Vars.

Vars synes resultatene er bekymringsfulle.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– En forklaring på det kan være at folk alltid vil være mer eller mindre fornøyde med Sametinget fordi det ikke klarer å nå alle. Men det er samtidig skremmende at så mange ikke vil at Sametinget skal få mer makt, sier Árjas presidentkandidat Laia Susanne Vars til NRK.

Ifølge meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi, svarer 54 prosent av sametingsvelgerne at Sametinget ikke bør få mer makt og myndighet.

– Ikke nok tillit

Også Norske Samers Riksforbunds presidentkandidat Aili Keskitalo er forundret. Hun mener man nå må finne årsaken til at så mange sametingsvelgere mener at Sametinget ikke bør få mer makt, og at folk føler at Sametingets avgjørelser har liten eller ingen betydning for dem direkte.

Aili Keskitalo

Ailli Keskitalo og NSR er forundret over meningsmålingene.

Foto: Piera Balto / NRK

– Forklaringen kan være at Sametinget ikke har klart å få nok tillit fra folk. På sikt tror jeg vi vil kunne vise at Sametinget er klar for å ta mer ansvar for det samiske samfunnets fremtid. Om det er slik at Sametinget har mistet tillit, så har vi en utfordring i å finne ut hvorfor det er slik, og hvordan man kan gjenoppbygge tillit.

Trenger tid

Direktør i NRK Sápmi, Nils Johan Heatta har fulgt Sametinget fra opprettelsen for 24 år siden. Han på sin side er ikke så veldig overrasket. Han tror ikke man skal være så bekymret, demokratibygging er tidkrevende.

Nils Johan Heatta:– Sámeálbmot ánsáša dievaslaš mediafálaldaga
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det tar tid å vise at man klarer å håndtere den makten man får, eller makten man vil ha. Det er opp til Sametinget selv å bli viktig for den samiske befolkning.

Korte nyheter

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.

  • Juolludit ruđa earret eará ođđa sámegiel dihtorspellui

    Sámediggeráđđi lea juolludan ruđa golmma doibmii:

    * 300.000 ruvnno jorgalit Boares testameantta julevsámegillii

    * 300.000 ruvnno jorgalit dihtorspealu davvisámegillii

    * 102.700 ruvnno UiT Norgga árktalaš universitehta studeanttaid oahppomátkái

    Nu čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    – Servodagas eat leat sámegielat nu oidnosis digitála arenain gos mánát ja nuorat leat. Gielaid boahttevaš árvvu hárrái lea dehálaš ahte prográmmat, spealut ja applikašuvnnat gávdnojit sámegillii. Dan dihte háliida sámediggeráđđi doarjut dákkár prošeavttaid, dadjá sámediggeráđđelahttu Mikkel Eskil Mikkelsen.