Hopp til innhold

– Må ta tak i hverdagsrasismen

– Hvorfor er det ingen som reagerer når reindriften og reineiere blir skyteskiver i valgkampen? Tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mener politikere må vise ansvar og ta avstand fra hverdagsrasisme.

Ellen Inga O. Hætta
Foto: Liv Inger Somby / NRK

De grufulle terroraksjonene i Oslo og på Utøya 22. juli har naturligvis preget valgkampen. I tillegg til at starten på valgkampen ble utsatt, har det blitt formanet om fellesskap og toleranse.

Men ifølge tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta tok det ikke lang tid før valgkampen i Finnmark var tilbake i gamle spor.

– Jeg ser at politikere flytter grenser for å tilfredsstille de som ikke støtter reindriften og samiske saker, sier Hætta

– Tillater samehets

Hætta jobber nå som rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og er andrekandidat på Høyres liste til kommunevalget i Kautokeino.

Hun liker ikke måten kystpolitikere går ut med negative holdninger og angrep på samisk eksistens i sitt eget fylke.

– Det er blitt «stuerent» å ha rasistiske holdninger til samene, mener hun.

I en kronikk i VG tar hun affære med det hun mener er hverdagsrasisme hvor samer utsettes for hatske ytringer. Hætta mener at sentrale politikere har vært bidragsytere til negative holdninger til samer.

Billige poeng

Hun trekker frem blant annet Arbeiderparti-ordføreren i Hammerfest Alf E. Jakobsen. For noen uker siden gikk han høyt ut med lovnader om å fjerne reindriften fra Kvaløya i Hammerfest kommune.

– Jakobsens utspill er valgkamp og et angrep på reindriften, et utspill som er langt fra det som kan aksepteres i et samfunn som skal bygges på toleranse, respekt og forståelse, sier Hætta.

Hun mener at reindriften har en sterk tilhørighet og rett til å være på Kvaløya, og at det dermed blir absurd at en lokalpolitiker skal ha noe som helst makt til å fjerne næringen fra sin kommune.

Kritiserer partifellen

Raymond Robertsen (H)

FÅR KRITIKK: Raymond Robertsen får ris av sin egen partifelle for å skape negative holdninger om det samiske.

Foto: Høyre

Hætta tar også affære med sin egen partifelle Raymond Robertsen. Hætta synes det er trist at Robertsen også prøver å trekke velgere med å love å jobbe for å få fjernet reindriften fra Kvaløya.

– Både Alf E. Jakobsen og Raymond Robertsen er sentrale politikere. Begge har sittet på Stortinget, og vet veldig godt at kommunen ikke er i den posisjon at den kan fjerne reindriften fra Hammerfest. Derfor mener jeg at de går svært langt med å bruke denne saken i valgkampen, sier Hætta.

Raymond Robertsen har problemer med å kjenne seg igjen i Hættas beskyldninger om å skape negative holdninger i valgkampen.

Munnkurv

– Jeg har stor respekt for Hætta, men mener at hun bruker begrepet hverdagsrasisme for lett i denne diskusjonen. Jeg føler at Hætta prøver å legge munnkurv i en debatt om èn næringsaktør og det synes jeg ikke er heldig, sier Robertsen.

Han viser til at det i år har vært vanskelig med hensyn til reinplagen i Hammerfest. Han viser til at det er alvorlig overbeite på Kvaløya og at reinsdyrene gjør betydelige skade på eiendommer.

– Da er det viktig at politikere snakker om saken som opptar befolkningen, sier Robertsen.

– Må ta til motmæle

Johan Ailo Kalstad er siviløkonom og tidligere journalist. Han har jobber flere år som kommunikasjonsrådgiver ved byrået Geelmuyden Kiese.

Han mener at flere må reagere mot de uberettigede påstandene om reindriftsnæringen.

– Her mener jeg absolutt at Sametinget har et ansvar og en oppgave å gjøre. Men ansvaret må også ligge hos politikere, sier Kalstad.

Han håper at utspill som for eksempel dette med å få vekk reinen fra Kvaløya blir registrert, og at det reageres kraftig mot slike utspill.

Korte nyheter

  • Sondre Närva Pettersen gjester Beaivváš

    Med konsertforestillingen «Šlobboten» vender komponist og musiker Sondre Närva Pettersen tilbake til sine røtter i Moskavuotna/Ullsfjord.

    «Šlobboten» er en ny konsertforestilling som feirer og fornyer sjøsamisk kultur, med premiere på Čoarvemátta i Kautokeino 25. oktober.

    Med joik, jazz, salmer, fortellinger og videokunst går verket inn i den aktuelle samtalen om samisk identitet og forsoning etter fornorskningen.

    Mer informasjon finnes på siden til Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

    En mann som står på en scene og spiller musikk.
    Foto: Øystein Haara
  • Dubmejuvvon go verrošii dokumeanttain

    Les på norsk.

    Guovdageainnu almmái lea lágamánnerievttis dubmejuvvon go lea verrošan dokumeanttain maŋŋel go lea rievdadan almmolaš mearrádusa mii geavahuvvui ohcanproseassas.

    Son áššehuvai diggegottis, muhto Romssa ja Finnmárkku Stáhtaadvokáhtaámmát váiddii duomu.

    Lágamánnerievtti eanetlohku oaivvilda ahte son dihtomielalaččat geavahii dokumeantta maid lei verrošan. Ráŋggáštus lea 14 beaivve evttolaš giddagas ja guokte jagi geahččalanáigi.

  • Dømt for dokumentforfalskning

    Loga sámegillii.

    En mann fra Kautokeino er dømt i lagmannsretten for dokumentforfalskning etter å ha endret et offentlig vedtak brukt i en søknadsprosess.

    Lagmannsrettens flertall kom til at han handlet bevisst ved å bruke et forfalsket dokument. Straffen er 14 dagers betinget fengsel med to års prøvetid.

    Han ble tidligere frifunnet i tingretten, men dommen ble anket av Statsadvokatembetet i Troms og Finnmark.