Hopp til innhold

Andersen: – Et sårbart tema

Mange velger å snakke norsk istedenfor samisk, fordi man syns at man ikke behersker språket godt nok. Ann Mari Andersen fra Kautokeino har valgt å snakke norsk i det offentlige.

Ann Mari Andersen på Cizáš i Oslo

Ann Mari Andersen på besøk hos den samiske barnehagen Cizáš i Oslo.

Ann-Mari Andersen

Ann-Mari Andersen.

Foto: Sara Victoria Andersen

– Språk, følelser og identitet er veldig tett knyttet sammen. Derfor er dette et veldig sårbart tema for mange, sier Ann Mari Andersen.

Andersen er kanskje mest kjent som artist, men hun har også skrevet en masteroppgave hvor hun har sett på hvorfor mange av de som har samisk som andre språk ikke klarer å ta språket i bruk i hverdagen.

Andersen: – Stempler barn som norske

Andersen er selv en del av denne gruppen, oppvokst i Kautokeino med norsk som morsmål og samisk som andre språk. Hun synger på samisk og har studert samisk, men har valgt å snakke norsk i det offentlige rom.

Hun vil veldig gjerne at hennes barn skal kunne samisk, men syns det er utfordrende.

– Fortsatt skilles norskspråklige barn og samiskspråklige barn i forskjellige skoleklasser i Kautokeino barneskole. Når barna blir stemplet som norske på skolen, hva gjør det med din identitet? Jo, man blir norsk, sier Andersen.

Kautokeino skole

Kautokeino barneskole har fortsatt egne skoleklasser for norskspråklige barn.

Foto: Jenna Rasmus / NRK

Andersen mener at når man skiller barn som man gjør på skolen i Kautokeino i dag, medfører at barna distanseres fra det samiske, selv om potensialet til å lære språket godt er der.

– Hvis man ikke integreres i det samiske fellesskapet, da gjentar historien seg, og barna blir norsktalende. Slik som jeg og veldig mange andre i Karasjok og Kautokeino, sier Andersen.

Bodil Utsi Vars

Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Kautokeino barneskole har i dag 2 norskspråklige klasser, en for første- til fjerdeklasse og en for femte- til sjuendeklasse. Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole, forteller at det er foreldrene som velger undervisningsspråk til barnet.

– Vi har ikke ressurser til å undervise en klasse i to språk samtidig. Og hvis vi hadde gjort det, ville vi da styrket språket?

Vars forteller at skolen prøver å oppnå tospråklighet blant barn. Men opplever at samisk språk har blitt svakere, også blant dem som har samisk som morsmål.

– Vi opplever i undervisningen at hvis barn får velge om de vil skrive på norsk eller samisk, velger de fleste å skrive på norsk, forteller rektor Vars.

Tre av fem velger bort samisk

Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk.

Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok.

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til de kravene samfunnet har til språket. Mange føler også at det blir satt spørsmålstegn ved deres samiskhet når språket deres ikke er helt perfekt, forteller Andersen.

Forsker: – Språket har stort potensial

Forsker Marit Solstad

Forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning mener at det samiske språket har stort potensial.

Foto: Per Inge Anti-Åsen / NRK Sápmi

Forsker Marit Solstad ved Norlandsforskning forteller at mange velger bort den muligheten de har å snakke samisk, fordi de er vant til å gjøre det.

– Hvis du møter noen du ikke er vant til å snakke samisk med, så viser undersøkelsen at man lar være, forteller Solstad.

– Om man velger å snakke samisk er knyttet til dine egne ferdigheter i språket, men det er også tydelig knyttet til arenaen du er i og hvem du snakker med, sier Solstad.

Solstad mener at dette viser at språket har et stort potensial hvis man foretar noen grep, og foreslår noen tiltak.

– Man kan bygge opp og styrke kompetansen til de som føler de ikke behersker språket godt nok, slik at de får nok selvtillit til å bruke språket. Og ikke minst, få arenaer der det føles naturlig å snakke samisk, sier Solstad.

Korte nyheter

  • Politiet etterforsker mistenkelig dødsfall i Vardø

    Politiet etterforsker et mistenkelig dødsfall etter at en eldre mann fra Vardø døde ved Kirkenes sykehus. Han skal før han døde selv ha opplyst til helsepersonellet at han skal ha blitt utsatt for vold noen dager i forveien, skriver politiet i en pressemelding.

    Sykehuset varslet politiet 15. mai kl. 09.46 om at den avdøde hadde fortalt at han skal ha vært utsatt for vold.

    – Det ble umiddelbart i gang satt etterforskning den 15. mai og vi har avhørt en rekke vitner før helgen, opplyser leder for taktisk etterforskning i FEFE (Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforsking) Torstein Pettersen.

  • Davvin unnán čáhci magasiinnain: – Heahtedilli

    Davvi-Norgga čáhcemagasiinnaid deavdindássi lea hirbmat vuollin, čájeha Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta (NČE) vahkkosaš magasiidnastatistihkka.

    Dat sáhttá mearkkašit ahte Davvi-Norga oažžu «Oslo-hattiid» dán geasi elrávnnjiin. Sivvan dasa lea ahte Davvi-Norga soaitá šaddat Mátta-Norggas ja Davvi-Ruoŧas oažžut elrávnnji, go davvin buvttaduvvo nu unnán.

    – Dat attašii veahá alit hattiid go dan masa olbmot davvin leat hárjánan daid maŋimuš 2-3 jagiid, čilge Volt Power Analytics fápmoanalyhtalaš Olav Botnen.

    Son einnosta hattiid sullii 35-40 evrre kw/t Davvi-Norgii dán geasi. Botnen ii leat fuolas dilis, ja čilge ahte davvin geavahit unnit elrávnnji kapasiteahtta ektui.

    Muhto Bearddu sátnejođiheaddji, Toralf Heimdal, dadjá ahte Álddesjávrris, mii golgá Romssa stuorámus fápmogáldui, Bearddujohkii, lea unnán čáhci.

    – Dárbbašat olu njuoskkadaga ovdalgo deavdindássi lea dábálaš dásis fas čakčat. Dat lea áibbas veadjemeahttun, dá lea heahtedilli, cealká Heimdal.

  • Advarer om glatte veier i nord

    Vegvesen erkjenner mandag morgen at våren er satt litt på pause i Nord-Norge, og advarer om glatte veier i hele landsdelen.

    – Sko kjøretøyet etter forholdene og kjør forsiktig, skriver de på X.

    Også Meteorologisk institutt heller kald vann i årene til nordlendingene, etter en uvanlig varm nasjonaldag.

    – Samtidig som det er høysommervarme flere steder østafjells, så snør det lengst nord i landet – og mer snø skal det bli, skriver de på X.