Andersen: – Et sårbart tema

– Språk, følelser og identitet er veldig tett knyttet sammen. Derfor er dette et veldig sårbart tema for mange, sier Ann Mari Andersen.

Andersen er kanskje mest kjent som artist, men hun har også skrevet en masteroppgave hvor hun har sett på hvorfor mange av de som har samisk som andre språk ikke klarer å ta språket i bruk i hverdagen.

Andersen: – Stempler barn som norske

Andersen er selv en del av denne gruppen, oppvokst i Kautokeino med norsk som morsmål og samisk som andre språk. Hun synger på samisk og har studert samisk, men har valgt å snakke norsk i det offentlige rom.

Hun vil veldig gjerne at hennes barn skal kunne samisk, men syns det er utfordrende.

– Fortsatt skilles norskspråklige barn og samiskspråklige barn i forskjellige skoleklasser i Kautokeino barneskole. Når barna blir stemplet som norske på skolen, hva gjør det med din identitet? Jo, man blir norsk, sier Andersen.

Andersen mener at når man skiller barn som man gjør på skolen i Kautokeino i dag, medfører at barna distanseres fra det samiske, selv om potensialet til å lære språket godt er der.

– Hvis man ikke integreres i det samiske fellesskapet, da gjentar historien seg, og barna blir norsktalende. Slik som jeg og veldig mange andre i Karasjok og Kautokeino, sier Andersen.

Kautokeino barneskole har i dag 2 norskspråklige klasser, en for første- til fjerdeklasse og en for femte- til sjuendeklasse. Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole, forteller at det er foreldrene som velger undervisningsspråk til barnet.

– Vi har ikke ressurser til å undervise en klasse i to språk samtidig. Og hvis vi hadde gjort det, ville vi da styrket språket?

Vars forteller at skolen prøver å oppnå tospråklighet blant barn. Men opplever at samisk språk har blitt svakere, også blant dem som har samisk som morsmål.

– Vi opplever i undervisningen at hvis barn får velge om de vil skrive på norsk eller samisk, velger de fleste å skrive på norsk, forteller rektor Vars.

Tre av fem velger bort samisk

Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk.

Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok.

• Les også: – Tøft å begynne å snakke samisk
• Les også: Nær halvering i samiskelever

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til de kravene samfunnet har til språket. Mange føler også at det blir satt spørsmålstegn ved deres samiskhet når språket deres ikke er helt perfekt, forteller Andersen.

Forsker: – Språket har stort potensial

Forsker Marit Solstad ved Norlandsforskning forteller at mange velger bort den muligheten de har å snakke samisk, fordi de er vant til å gjøre det.

– Hvis du møter noen du ikke er vant til å snakke samisk med, så viser undersøkelsen at man lar være, forteller Solstad.

– Om man velger å snakke samisk er knyttet til dine egne ferdigheter i språket, men det er også tydelig knyttet til arenaen du er i og hvem du snakker med, sier Solstad.

Solstad mener at dette viser at språket har et stort potensial hvis man foretar noen grep, og foreslår noen tiltak.

• Les også: Barnehager viktige i styrking av samisk språk

– Man kan bygge opp og styrke kompetansen til de som føler de ikke behersker språket godt nok, slik at de får nok selvtillit til å bruke språket. Og ikke minst, få arenaer der det føles naturlig å snakke samisk, sier Solstad.