Hopp til innhold

Andersen: – Et sårbart tema

Mange velger å snakke norsk istedenfor samisk, fordi man syns at man ikke behersker språket godt nok. Ann Mari Andersen fra Kautokeino har valgt å snakke norsk i det offentlige.

Ann Mari Andersen på Cizáš i Oslo

Ann Mari Andersen på besøk hos den samiske barnehagen Cizáš i Oslo.

Ann-Mari Andersen

Ann-Mari Andersen.

Foto: Sara Victoria Andersen

– Språk, følelser og identitet er veldig tett knyttet sammen. Derfor er dette et veldig sårbart tema for mange, sier Ann Mari Andersen.

Andersen er kanskje mest kjent som artist, men hun har også skrevet en masteroppgave hvor hun har sett på hvorfor mange av de som har samisk som andre språk ikke klarer å ta språket i bruk i hverdagen.

Andersen: – Stempler barn som norske

Andersen er selv en del av denne gruppen, oppvokst i Kautokeino med norsk som morsmål og samisk som andre språk. Hun synger på samisk og har studert samisk, men har valgt å snakke norsk i det offentlige rom.

Hun vil veldig gjerne at hennes barn skal kunne samisk, men syns det er utfordrende.

– Fortsatt skilles norskspråklige barn og samiskspråklige barn i forskjellige skoleklasser i Kautokeino barneskole. Når barna blir stemplet som norske på skolen, hva gjør det med din identitet? Jo, man blir norsk, sier Andersen.

Kautokeino skole

Kautokeino barneskole har fortsatt egne skoleklasser for norskspråklige barn.

Foto: Jenna Rasmus / NRK

Andersen mener at når man skiller barn som man gjør på skolen i Kautokeino i dag, medfører at barna distanseres fra det samiske, selv om potensialet til å lære språket godt er der.

– Hvis man ikke integreres i det samiske fellesskapet, da gjentar historien seg, og barna blir norsktalende. Slik som jeg og veldig mange andre i Karasjok og Kautokeino, sier Andersen.

Bodil Utsi Vars

Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Kautokeino barneskole har i dag 2 norskspråklige klasser, en for første- til fjerdeklasse og en for femte- til sjuendeklasse. Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole, forteller at det er foreldrene som velger undervisningsspråk til barnet.

– Vi har ikke ressurser til å undervise en klasse i to språk samtidig. Og hvis vi hadde gjort det, ville vi da styrket språket?

Vars forteller at skolen prøver å oppnå tospråklighet blant barn. Men opplever at samisk språk har blitt svakere, også blant dem som har samisk som morsmål.

– Vi opplever i undervisningen at hvis barn får velge om de vil skrive på norsk eller samisk, velger de fleste å skrive på norsk, forteller rektor Vars.

Tre av fem velger bort samisk

Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk.

Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok.

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til de kravene samfunnet har til språket. Mange føler også at det blir satt spørsmålstegn ved deres samiskhet når språket deres ikke er helt perfekt, forteller Andersen.

Forsker: – Språket har stort potensial

Forsker Marit Solstad

Forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning mener at det samiske språket har stort potensial.

Foto: Per Inge Anti-Åsen / NRK Sápmi

Forsker Marit Solstad ved Norlandsforskning forteller at mange velger bort den muligheten de har å snakke samisk, fordi de er vant til å gjøre det.

– Hvis du møter noen du ikke er vant til å snakke samisk med, så viser undersøkelsen at man lar være, forteller Solstad.

– Om man velger å snakke samisk er knyttet til dine egne ferdigheter i språket, men det er også tydelig knyttet til arenaen du er i og hvem du snakker med, sier Solstad.

Solstad mener at dette viser at språket har et stort potensial hvis man foretar noen grep, og foreslår noen tiltak.

– Man kan bygge opp og styrke kompetansen til de som føler de ikke behersker språket godt nok, slik at de får nok selvtillit til å bruke språket. Og ikke minst, få arenaer der det føles naturlig å snakke samisk, sier Solstad.

Korte nyheter

  • Barn utga seg for å samle inn penger til TV-aksjonen

    Politiet i Alta har mottatt tips om ulovlig bøssebæring i Alta.

    – Ved undersøkelse viser det seg at det er barn som går rundt i sentrum og ber om penger til TV-aksjonen. Oppgitte vipps er ikke til TV-aksjonen, melder de.

    Politiet har kontaktet foresatte som vil sørge for at de til sammen 14 innkommende beløp vipses videre til TV-aksjonen, som går til Atlas-alliansen.

  • 1000 evakuert etter orkan og stormflo i Alaska

    Loga sámegillii.

    Over 1000 personer måtte nylig evakueres fra to landsbyer på grunn av en rekordstor stormflo og orkan i den sørvestlige delen av Alaska i USA.

    Innbyggere i Kipnuk og Kwigillingok ble onsdag evakuert med fly fra det amerikanske forsvaret. De ble fløyet til byene Bethel og Anchorage, som ligger flere hundre kilometer fra det flomrammede området.

    Avisen Anchorage Daily News melder at minst en person har omkommet. Det letes også etter to savnede. Flere boliger ble ødelagt da vannet fra Beringhavet flommet inn mot kysten.

    Inuit Circumpolar Council (ICC), som er et organ for inuittene, mener situasjonen er alvorlig for yupik folket, som bor i det flomrammede området.

    – ICC uttrykker sin dypeste medfølelse med de samfunn i det vestlige Alaska som nå er rammet av denne naturkatastrofen, som også har kostet menneskeliv, skriver ICC i en pressemelding, melder Kalaallit Nunaata Radioa (ekstern lenke).

    En gruppe hus ved siden av en vannmasse
  • Altaposten: Overlege trekker seg etter tillitsbrudd

    Overlege ved Hammerfest sykehus, Marit Vidringstad, trekker seg som varamedlem til styret i Finnmarkssykehuset, melder Altaposten.

    Grunnen er at hun har mistet tillit til styreleder Lena Nymo Helli, og administrerende direktør, Ole Hope.

    Det kommer fram i et brev sendt til postmottaket i Finnmarkssykehuset, som avisen har fått tilsendt.

    Et allmennmøte holdt den 8. oktober hvor styreleder talte, skal være årsaksutløsende. Ifølge brevet kjenner ikke Vidringstad seg igjen i forklaringene til Helli.

    I en e-post til Altaposten skriver Helli at «det er synd at Vidringstad trekker seg».

    Marit Vidringstad, styremedlem Finnmarkssykehuset, og varatillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus.
    Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK