– Jeg var veldig redd, og er redd ennå. Jeg må få se ham uten slangene igjen, så går det nok bedre, sier Cathrine Hadland.
Sist uke fødte hun sine andre sønn på Stavanger universitetssjukehus (SUS). I livets første timer var alt tilsynelatende i orden, men så gjorde en plutselig infeksjon at gutten måtte få intensivbehandling.
Fordi Stavanger universitetssjukehus har en høyintensivavdeling, kunne mor Cathrine Hadland følge behandlinga, samtidig som hun fikk støtte fra guttens far, de nærmeste og ikke minst – ha kontakt med den ett år gamle storebroren til nykomlingen.
– Har behov for familien
Det er det ikke sikkert foreldre kan i framtida. For får Helsedirektoratet det som de vil, skal tilfeller som Hadlands sønn sendes med fly for videre behandling i Bergen. Direktoratet foreslår å legge ned seks av ti avdelinger, slik at hver helseregion bare har én høyintensivavdeling hver.
NRK vil presisere at Helsedirektoratet ikke foreslår å legge ned nyfødtintensivene på de sykehusene som har dette tilbudet i dag, men at all behandling av de ekstremt premature og de som trenger avansert intensivbehandling bør utføres på bare en avdeling i hver region.
Høyintensiv behandling gis til ekstremt for tidlig fødte barn, barn som ligger i respirator og barn som må kjølebehandles.
Foto: Eirik Gjesdal / NRK– Dette er pasientene som kanskje er mest sårbare. De svever mellom liv og død, noen i mange uker, enkelte i mange måneder. Det er kanskje disse som har størst behov for å være i sitt nærmiljø, med familien rundt seg, sier Siren Rettedal, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus.
I forslaget skal ekstremt premature barn fra Kristiansand og A-hus sendes til Rikshospitalet.
I Helse Midt har Ålesund allerede gitt fra seg deler av tilbudet til sjukehuset i Trondheim. Stavanger har på sin side nesten like mange fødsler som Bergen, og mener det ikke finnes faglige grunner til sammenslåing.
- LES OGSÅ: Fryktar rasering av tilbod til premature
Vil samle for å gi godt tilbud
Høyintensiv behandling gis til ekstremt for tidlig fødte barn, barn som ligger i respirator og ban som må kjølebehandles. Bare de tidligfødte aleine teller 200 hvert år.
Men større enheter gir bedre kompetanse, mener direktoratet.
– At dette er tilbud som bør samles noen steder for å gi gode tilbud, er nok retningslinjene ganske klare på, sier Johan Torgersen, leder for spesialisthelsedivisjonen i Helsedirektoratet.
Hadde måttet velge et av barna
Gutten til Cathrine Hadland i Stavanger er bedre, men må ligge i respirator. Hadland er svært glad for at hun slapp å bli med et fly til Bergen, og samtidig forlate både far, familie og ettåringen.
Siren rettedal er seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hun mener at det er familien til det svakeste nyfødte er dem som kanskje aller mest trenger å være nærmest mulig hjemmene sine.
Foto: Eirik Gjesdal / NRK– Hvis jeg måtte reise, hadde jeg jo ikke fått sett ham. Samtidig kunne jeg ikke forlate den nyfødte. Jeg måtte ha valgt én av dem, sier hun.
– Jeg hadde falt helt sammen, tror jeg. Han var frisk, men 12 timer etterpå var han plutselig ikke det. Og tenk på dem som går gjennom noe som er mye verre. En av foreldrene må reise, og du har ikke noe støtteapparat rundt deg. Legene er flinke, de, men det blir ikke det samme.
21. februar: Det er de regionale helseforetakene som til slutt skal bestemme. Opplysninga sto ikke i den første versjonen av saken.
VIDEO: Styreleder i Helse Vest, Terje Vareberg, avviser at høyintensivavdelinga i Stavanger blir lagt ned, sjøl om Helsedirektoratet i sitt høringsutkast kun legger opp til ei avdeling i regionen. Sykehusa i Stavanger og Bergen ligger begge i samme region.
