Roper varsku om falske anklager mot barnefedre

En rekke samfunnsdebattanter tar til orde for å skjerpe lovverket rundt falske anklager etter en overgrepssak som NRK omtalte. De har nå skrevet et opprop til justisminister Sylvi Listhaug (Frp).

Overgrep

Historien om Jan og Victoria fikk mange til reagere.

Foto: Privat

– Det er kjent at lignende saker har forekommet før. Det er bra at NRK tar opp slike saker, sier forfatter og biolog, Camilla Fossum Pettersen.

Hun har blant annet skrevet boka «Samværsabotasje», om norske fedre som deler sine historier.

Hun leste i januar NRK sin sak om mannen fra Nord-Rogaland som først ble dømt, men deretter strafferettslig frikjent for seksuelle overgrep mot datteren. Behandlingen jenta fikk i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ble et tema som fikk kritikk.

– Vi reagerer på at det har tatt lang tid å få en avklaring på saken. Vi reagerer også på metodebruken til både barnevernet og BUP, sier Fossum Pettersen.

Camilla Fossum Pettersen

Forfatter Camilla Fossum Pettersen

Foto: Stine Friis Hals

Det har vært et stort engasjement rundt saken. Samfunnsdebattantene ønsker å benytte anledningen til å rette oppmerksomhet på at det forekommer en del falske anklager i saker som dette. De presiserer at det er i barnefordelingssaker at problemstillingen er relevant.

I saken fra Nord-Rogaland ble ingen verken anmeldt eller dømt for falske anklager.

Opprop

Gruppen med advokater, akademikere, helsepersonell har skrevet et opprop til justisministeren. Alle i gruppen har engasjert i saker som omhandler fedre og samvær tidligere. Brevet handler om fedres rettssikkerhet i barnefordelingssaker.

– I slike saker blir det en kamp om å fremstå som en best mulig egnet omsorgsperson. Det kan innebære at man bruker skitne triks som å rette falske anmeldelser mot motparten om straffbare forhold, sier forfatteren.

Og det er spesielt fedre som er utsatt.

Fedre uten samvær

Statistikk som gruppen har hentet inn, viser at over 40.000 barn ikke ser fedrene sine på en vanlig måned. Om lag én av fem samværsfedre har ikke samvær med barna sine.

Domstolene behandler om lag 2700 barnefordelingssaker i året. I om lag 34 prosent av disse er anklager om incest, alkoholmisbruk og vold tema, viser en rapport fra 2016.

Det finnes ikke tall på hvor mange av anklagene som er falske.

Gruppen stiller derfor en rekke spørsmål til justisministeren. Blant annet:

  • Hva vil statsråden foreta seg for å avdekke omfanget av bruken av falske beskyldninger i forbindelse samlivsbrudd og foreldretvister?
  • Hva er årsaken til at falske forklaringer i retten, falske anmeldelser og falske anklager fremsatt i forbindelse med en foreldretvist, ikke straffeforfølges?

Og det siste punktet tar opp det virkelige problemet.

Straffes ikke

– Det er en stor blind flekk i den norske rettsstaten.

Advokat Øivind Østberg er med i gruppen. Han har jobbet med slike barnefordelingssaker.

– Det å forklare seg falskt i en barnefordelingssak vil jeg si strafferettslig er bortimot risikofritt.

Advokat Øivind Østberg

Advokat Øivind Østberg.

Foto: Privat

Ifølge gruppen har aldri falske anklager blitt straffeforfulgt i en barnefordelingssak blitt straffeforfulgt, selv om det har fått store konsekvenser.

– Lovverket er på plass, men det må til en bevissthet om at dette er alvorlige straffbare handlinger.

NRK har i forbindelse med denne saken forsøkt å få en kommentar fra justisdepartementet og justisministeren Sylvi Listhaug (Frp), men ingen fra departementet har hatt anledning til å svare.

Fossum Pettersen og resten av gruppen vil fortsette å rette søkelyset mot problemet.

– Vi kommer til å følge henvendelsen til Listhaug og fortsette å skrive aktivt i mediene, sier hun.