Til Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug
Justis- og beredskapsdepartementet
Oslo, 7. februar 2018
ÅPENT BREV TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET OM BARN OG FORELDRES RETTSSIKKERHET
Barn i Norge skal ikke miste en egnet omsorgsperson på bakgrunn av falske anmeldelser og løgn. Falske anmeldelser og falske anklager om vold og overgrep må ikke brukes som middel til å oppnå økonomiske fordeler. Samværssabotasje må få konsekvenser også når bostedsforelder hindrer samvær.
Bakgrunn
Samlivsbrudd kan være konfliktfylt – særlig brudd mellom partnere med felles barn. Barneloven §36, 2. ledd, sier at hvis foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem, med mindre det foreligger særlige grunner.
Særlige grunner er så strengt definert at bestemmelsen i praksis fratar domstolene muligheten til fritt å vurdere om barnet er best tjent med delt omsorg i tilfeller der begge foreldrene er egnet som omsorgspersoner. Resultater fra både norsk og internasjonal forskning viser at barn med delt bosted utvikler bedre psykisk og fysisk helse, og greier seg bedre i livet, sammenlignet med barn som vokser opp med bare én omsorgsperson.
Forskning viser også at konfliktnivået i de fleste tilfeller sterkt reduseres ved bestemmelse om delt omsorg.
I en barnefordelingssak med høyt konfliktnivå mellom foreldrene, vil det slik loven nå er, være én seirende og én tapende forelder. Posisjonering i en foreldretvist innebærer for mange foreldre å søke å framstå som den best egnete omsorgspersonen, noe som også kan oppnås ved å sette motparten i et dårligst mulig lys. Falske anmeldelser og falske anklager om vold og overgrep er et verktøy som dessverre tas i bruk i mye større omfang enn vi helst vil tro.
Det brukes av en part som vil sjikanere ut den andre forelderen av et barns liv. Det er lett å oppnå «midlertidig» brudd i kontakt bare på grunnlag av mistanke. Dette kan strekke ut i tid – noen ganger med avskjæring av kontakt i måneder og år.
Etterforsking av anmeldelser kan ta lang tid, og det er ikke lett for en anklaget å få fjernet enhver mistanke. Uansett står den utsjikanerte parten svakt når retten deretter skal vurdere hva som er «barnets beste».
Hensynet til «status quo» – prinsippet om at barn ikke bør utsettes for forandringer – er et tungtveiende moment, og vil i mange tilfeller innebære at barnet blir værende hos den som på urettmessig grunnlag har fått omsorgen.
Samværsretten for den andre forelderen kan bli svært begrenset eller til og med satt til null. I henhold til bestemmelsene i straffelovens kapittel 22, er det straffbart å gi uriktig forklaring i retten, levere falske anmeldelser og å fremsette falske anklager. Etter vår kunnskap har ingen noensinne blitt straffeforfulgt for å ha forklart seg usant i retten eller fremført falske anmeldelser i forbindelse med en barnefordelingssak. Disse straffebestemmelsene ser i praksis ut til å ha blitt satt ut av kraft på dette området.
Det er viktig å etterforske og eventuelt straffeforfølge tilfeller hvor det kan ha vært fremmet falske beskyldninger eller hvor det er innlevert falske anmeldelser. Slike beskyldninger er svært alvorlige og kan få store konsekvenser for den som blir uriktig anklaget. Det er viktig i denne sammenheng at straffenivået for overgrep mot barn er vesentlig hevet de siste åreneii, og det betyr også at de strafferettslige konsekvensene for å fremme en falsk beskyldning om overgrep mot sitt eget barn må få konsekvenser.
Men først og fremst er politiets oppfølging av disse sakene viktig fordi man her rammer barnet, som på et feilaktig grunnlag vil kunne miste den ene forelderen som omsorgsperson – noe som er svært uheldig for barns utvikling.
Vi mener at det ikke er akseptabelt at barn i Norge opplever å miste en viktig omsorgsperson på bakgrunn av løgn, uriktige anmeldelser og falske beskyldninger.
Bruk av lovens straffebestemmelser der det er grunnlag for det vil ha en preventiv virkning, her som på andre områder.
Bruk av falske anmeldelser og falske anklager om vold og incest.
Både fedre og mødre rammes av dagens regler. Det gjelder likevel klart flest fedre.
Opp imot 40 000 norske barn ser ikke sine fedre en vanlig måned, og 21 % av norske samværsfedre har ikke samvær med barna sine en vanlig måned.
Det er det ulike grunner til, men noe av dette skyldes at far er sjikanert ut av barnets liv gjennom falske anmeldelser.
Domstolene behandler årlig ca. 2700 barnefordelingssaker.
En rapport (2016) om domstolsbehandlingen av barnefordelingssakerv etter barneloven viser at om lag 34 prosent av disse, inneholder anklager om alvorlige forhold som rus, psykiatri, vold og overgrep/incest.
Mange av disse er berettiget, men vi vet også at det forekommer saker der falske anmeldelser fører til at barn frarøves kontakten med sine foreldre, og da særlig sine
fedre. Vi kjenner til saker der barn har mistet fedrene sine permanent og hvor falske anmeldelser dessuten har ført til domfellelse og straff, til tross for at disse fedrene har lagt fram dokumentasjon som viser at anmeldelsene mot dem ikke kan medføre riktighet.
Et eksempel på dette som kan løftes frem er saken knyttet til Oslo politidistrikt, der politietterforsker Lill-Karine Nielsen har varslet om falsk anmeldelse i en familiesak som har ført til justismord. Saken dekkes av flere medier som for eksempel Dagbladet, Aftenposten og TV2.
Systematiske undersøkelser av omfanget av dette er ikke foretatt i Norge. At andelen falske anklager kan være ganske stor, fremgår av kanadiske undersøkelser som bygger på store og tilnærmet landsdekkende tilfeldighetsutvalg av barnevernssaker.
Flere analyser vektlegger saker med omsorgs-/samværskonflikt mellom foreldrene.
Her blir det sterkt fremhevet at selv om andelen falske anklager ikke skiller seg signifikant fra saker uten slik konflikt, er andel falske ondsinnete anklager vesentlig høyere i saker med foreldrekonflikt.
En litteraturstudie fra 2015 av engelskspråklige undersøkelser av sannhetsgehalten i påstander om seksuelle overgrep i skilsmissesaker, viste at andelen ubekreftede/falske anklager trolig er mellom 12,5 og 14,3 prosent.
Undersøkelser viser at foreldre med psykiske lidelser oftere havner i høykonfliktsaker der falske anmeldelser tas i bruk.
En engelsk undersøkelse har funnet en høy andel av personlighetsforstyrrelser blant foreldre i denne gruppen.
Vi skal lytte til det barn forteller. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at barn kan bli brukt som brikke i et kynisk spill og utsettes for et lojalitetspress fra sin omsorgsperson som ikke er mulig å motstå.
Manglende straffeforfølgelse av falske anmeldelser og anklager kan også medvirke til å svekke de tilfellene av mishandling som faktisk er reelle.
Vi skal også være bevisst på at fedre som utsettes for falske anklager og anmeldelser opplever å bli fratatt all ære og verdighet som menneske.
Dette får dype psykiske, sosiale og økonomiske konsekvenser både for barn og fedre.
Vi vet at den psykiske belastningen det er å bli falskt anklaget for incest er ekstrem, og den kan virke inn på evnen til å utføre arbeid.
Vi har også hørt om flere tilfeller der fedre utsatt for falske anmeldelser har mistet jobben.
Vi vil minne om at Europarådet har pekt på den sosiale degraderingen av mange fedre og deres mangelfulle rettssikkerhet, og har krevd tiltak for å bedre barn og fedres rettssikkerhet i forbindelse med samlivsbrudd.
Vi vil rette følgende spørsmål til statsråd Sylvi Listhaug:
- Hva vil statsråden foreta seg for å avdekke omfanget av bruken av falske beskyldninger i forbindelse med samlivsbrudd og foreldretvister?
- Hva er årsaken til at falske forklaringer i retten, falske anmeldelser og falske anklager fremsatt i forbindelse med en foreldretvist ikke straffeforfølges?
- Hva gjør manglende straffeforfølgelse med den allmenne rettsoppfatning og domstolenes omdømme?
- Hva vil statsråden foreta seg for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet og for å få slutt på at det i praksis er straffefrihet for slike alvorlige lovovertredelser?
Samværssabotasje
Samværssabotasje foreligger når avtalt eller rettslig bestemt samvær forhindres av omsorgsforelder uten et saklig grunnlag.
Samværssabotasje må anses som svikt i omsorgsutøvelsen.
Å hindre barnet i å ha kontakt med en skikket forelder over tid, er alvorlig omsorgssvikt.
Manglende kontakt mellom barn og forelder medfører økt risiko for psykiske senskader hos barna, spesielt i tilfeller der barnet påvirkes til å ta avstand fra sin forelder uten reelt grunnlag.
Samværssabotasje kan i mange tilfeller være kamuflert som «sykdom», «at barnet ikke ønsker å være sammen med pappa eller mamma» eller flytting over lange avstander.
Bufdir definerte samværssabotasje som psykisk vold i 2017. I henhold til straffeloven §261 er det straffbart dersom samværsforelderen ikke leverer barnet tilbake i tide til omsorgsforelder etter endt samvær.
Samværssabotasje er derimot uten konsekvenser ifølge loven når den utføres av den av foreldrene som barnet bor fast hos.
Ved at samvær ikke defineres som omsorg i lovgivningen, er samværsberettigede foreldre i praksis rettsløse når hovedomsorgsforelder ønsker å ødelegge kontakten mellom barnet og den andre forelderen.
Man skal være oppmerksom på at det å hindre samvær, kan gi omsorgspersonen økonomiske fordeler.
Redusert tid med barnet kan føre til at mor eller far som ikke har daglig omsorg, må betale mer i barnebidrag etter dagens regler.
For noen omsorgsforeldre kan dette være et motiv for å begrense og vanskeliggjøre samværet.
Vi viser til at Strandbergutvalget (NOU 9/2008) pekte på at økonomiske insentiver for å begrense den ene forelders samvær burde fjernes.
Det eneste juridiske virkemiddelet som i dag kan tas i bruk når retten til samvær ikke respekteres, er tvangsmulkt.
En samværsforelder som får sabotert sitt samvær med barnet, kan levere en begjæring til retten om at det fastsettes tvangsmulkt som påløper dersom dette fortsetter.
Advokatbistand til dette må en betale selv.
Praksis viser at domstolene oftest er meget motvillige når det gjelder å fastsette tvangsmulkt og lett godtar påstander om at samvær var «umulig».
I tillegg blir i mange tilfeller tvangsmulkt ikke innkrevet.
Dette sanksjonsmiddelet fungerer derfor dårlig. Dette føyer seg inn i bildet av manglende rettslig beskyttelse av kontakten mellom barn og den samværsberettigede forelderen.
Vi vil vise til at Danmark har innført en rekke tiltak som på en helt annen måte adresserer samværssabotasje som det alvorlige samfunnsproblemet det er.
Der har man innført prosedyrer for mer effektiv håndtering av samværssabotasje, uten store kostnader og høy prosessrisiko for den som går til sak.
Samværshindring straffes med bøter, eller med fengsel i grove tilfeller.
Dette har man også hjemmel for i Sverige. Danmark kan også vise til saker der fedre har fått overta omsorgen etter å ha vært sjikanert ut fra sine barns liv gjennom flere år og gjennom falske påstander om incest.
Vi mener det er essensielt i enhver rettsstat at respekt for rettsavgjørelser er sikret.
Det undergraver domstolenes samfunnsmessige rolle og deres generelle omdømme når bostedsforeldre kan motsette seg rettsavgjørelser uten at dette får noen konsekvenser for dem.
Spørsmål til statsråd Sylvi Listhaug:
- Hva vil statsråden gjøre for å øke bevisstheten om samværssabotasje hos fagpersoner innen rettsvesen og påtalemyndighet som jobber inn mot fagfeltene familierett og strafferett?
- Mener statsråden at det er rimelig at foreldre skal måtte gå til sak og bære prosessrisikoen når de får sabotert samværet sitt? Kunne det for eksempel heller bli et offentlig ansvar å påtale samværssabotasje?
- Vil statsråden gjøre noe for å endre dagens rettstilstand der samværsretten er uten strafferettslig vern?
Vi imøteser respektfullt statsrådens svar. Vi ønsker også å møte statsråden for å diskutere disse punktene.
Med vennlig hilsen
Camilla Fossum Pettersen, biolog og forfatter
Dag Furuholmen, lege, psykiater, forfatter og styremedlem i Mannsforum
Edvin Schei, professor i allmennmedisin
Eivind Meland, professor emeritus og allmennlege
Hans Tau Hatlestad, deltar på privat initiativ
Henrik Hammerhei Slevigen, masterstudent ved BI, og styremedlem i Mannsforum
Ingrid Hjulstad Johansen, forsker og allmennlege
Lill-Karine Nielsen, deltar på privat initiativ
Marie Sølverud, advokat
Nann Jovold-Evenmo, daglig leder Reell Likestilling
Solveig Brorson Olsen, advokat
Svein Olav Nordlien, sosionom
Terje Goa, pappablogger (Fars kamp mot systemet)
Terje Torgersen, overlege i psykiatri og medstifter av Foreningen 2 Foreldre
Thomas Mildestvedt, førsteamanuensis og fastlege
Øivind Østberg, advokat med møterett for Høyesterett
