Hopp til innhold

Arvid Sjødin: – Dommen er en skam

«Jan» ble frifunnet for overgrep mot datteren, men må betale erstatning. Arvid Sjødin er opprørt over at slikt fortsatt kan skje, 20 år etter at han startet kampen for sin klient – fetteren til Birgitte Tengs.

Nekter for hasjsalg

Advokat Arvid Sjødin har vært fetteren til Birgitte Tengs sin forsvarer i 20 år, og har vært gjennom flere runder i retten.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Dommen er en veldig uheldig dom. Det er veldig vanskelig, i hvert fall for vanlige folk, å regne ut skyldighet i prosenter. Dommen er en skam, sier Arvid Sjødin.

Han kjenner seg igjen i dommen «Jan» har fått, der han både er frifunnet og dømt for overgrep mot datteren.

Tidligere har NRK fortalt om Jan, som først ble dømt til ni års fengsel og 350.000 kroner i erstatning for overgrep og voldtekt av sin nå fem år gamle datter, men som ble frifunnet av juryen i lagmannsretten. Dommerne opprettholdt oppreisningsdelen, og dømte «Jan» til å betale 250.000 kroner til datteren.

Over 20 år i rettssystemet

Sjødin har i en årrekke har vært forsvarer for Brigittes Tengs fetter. Hun ble drept i Kopervik på Karmøy i 1995. Fetteren ble først dømt for drapet på sin kusine, og senere frikjent, men dømt til å betale erstatning til hennes foreldre . Helt siden fetteren først ble dømt for drapet i 1998, har Sjødin jobbet for å få frikjent fetteren helt.

TENGS FORKLARING 1

Arvid Sjødin og medforsvarer Gunnar Øystein Helgevold under den første rettssaken mot fetteren i 1997.

Foto: Aleksander Nordahl / NTB scanpix

Forklaringen er at for å dømme noen i en straffesak, skal skyld bevises «utover enhver rimelig tvil». I en sivilrettslig erstatningssak er det nok med «klar sannsynlighetsovervekt».

Sjødin og fetteren venter nå på at Høyesterett skal behandle kravet om å få strøket erstatningsdommen som fortsatt står, 19 år etter frifinnelsen. Også den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mente i 2003 at norsk rett gikk for langt i å mene at fetteren var skyldig i drapet da de opprettholdt erstatningsdelen av dommen.

Utvalg forslår å fjerne forskjellen

I 2016 ble en egen utredning om straffeprosessloven lagt fram, den såkalte NOU 2016:24. Der foreslår utvalget ifølge advokatbladet Advokaten at ordningen må fjernes, fordi den svekker frifinnelsen i straffesaken.

Utredningen har vært på høring, og justisdepartementet har som mål å få den behandlet i denne stortingsperioden.

– Jeg synes ordningen er stigmatiserende for den som frifinnes, sier Sjødin.

– Tror du NOU-en er det som skal til for å få endret lovverket?

– Jeg tror det blir en kamp, fordi svært mange vil fortsatt opprettholde dette. Mange vil at det skal være en mulig å gi en strafferettslig reaksjon mot personer det ikke er beviser mot, men jeg håper inderlig at den muligheten blir fjernet, sier han.

Statsadvokat Tormod Haugnes

Tormod Haugnes er pensjonert statsadvokat i Rogaland

Foto: Mathias Oppedal / NRK

En av dem som mener det er helt rett å ha en slik todeling, er pensjonert statsadvokat i Rogaland, Tormod Haugnes.

– For offeret eller skadelidte er det viktig at det finnes en ordning som gjør det mulig å få erstatning også når tiltalte blir frifunnet. Retten kan være svært sikre på skyld, uten at dette holder til en straffedom, sier Haugnes.

Thomas Randby i Borgarting lagmannsrett

Thomas Randby er «Jan»s forsvarer.

Foto: NRK

Vurderer anke

«Jan» har fortalt at han nå ikke vet om han skal anse seg som frifunnet eller dømt.

– Vi vurderer å anke oppreisningsdelen av dommen, sier «Jans» forsvarer, Thomas Randby.