Hopp til innhold

Rogaland får trolig flere kvinnelige ordførere fra høsten

I dag er fire av 26 ordførere i Rogaland kvinner. Etter valget kan det bli minst to til.

Kommunestyret i Klepp

Bildet er tatt i kommunestyret i Klepp tidligere i år. Klepp er en av kommunene hvor det er stor sannsynlighet for at ordføreren er en kvinne fra høsten av.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

Statistikken viser at det har blitt flere og flere kvinnelige ordførere for hvert valg de siste årene. Med over 40 kvinnelige ordførerkandidater i Rogaland i år, blir 2011 trolig ikke noe unntak.

Ane Mari Braut Nese er en av dem. Nese er Høyres ordførerkandidat i Klepp kommune, og håper på å ta over ordførerkjedet til partifellen Elfin Lea etter valget til høsten.

Skulle Nese bli ordfører i Klepp, er hun i så fall kommunens første kvinnelige ordfører.

Fylket, Stavanger og Klepp

– Det har alltid vært menn i Klepp, så jeg tenker: Hvorfor kan det ikke være en kvinne? Ikke at det plent må være en kvinne, men hvorfor ikke? Jeg tror det er viktig å ha en blanding av menn og kvinner i styrer og grupper, slik at du får alle erfaringer inn. Vi har jo ulike erfaringer i og med at vi er kvinner, mødre, fedre og menn, sier Nese.

I Rogaland har både fylket og Stavanger store muligheter for få en kvinne på toppen etter valget.

Også på Klepp er sjansene store fordi de to største partiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har begge kvinner øverst på lista.

Nye møtetidspunkter i Randaberg

Med både kvinnelig ordfører og varaordfører er Randaberg blitt litt annerledes, mener de selv.

Tone Tvedt Nybø (KrF-ordfører) og Gro Losvik (Ap-varaordfører) har sammen bestemt at formannskapsmøtene skal være på dagen, slik at flere kvinner kan bli inkludert.

– Vi har en prøveperiode på det, slik at yngre kvinner også kan være med, sier Nybø.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ordfører Tone Tvedt Nybø i Radnaberg kommune

Her er Randaberg-ordfører Tone Tvedt Nybø avbildet da kommunen ble fairtrade i 2009.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

– Vi ønsket å sjekke om det blir lettere for kvinner eller småbarnsforeldre å bli med, fortsetter Losvik.

I dag er det fire kvinnelige ordførere i Rogaland (se faktaboks). Muligheten for at tallet øker etter valget er stor, statistisk sett.

Valgforsker Andres Tordal Jensen tror dette kan føre til at andre type saker blir prioritert i kommunene.

– Kjønn kan ha noe betydning for hvilke saker som drives frem til vedtak og implementering. Mannlige og kvinnelige politikere har en litt ulik politisk agenda, på samme måte som velgerne, kvinner og menn, har en ulik politisk agenda, sier Jensen.

Tradisjonelle forskjeller

Ordfører Nybø mener menn tradisjonelt er mer opptatt av veier, biler og utstyr, mens kvinner er mer opptatt av omsorg. Slik vil hun også det skal fortsette å være, samtidig som hun håper at kvinner og menn kan lære av hverandre.

– Vi trenger begge kjønn på toppen, det skal være variasjon. Jeg håper fordelingen er lik på begge kjønn om rundt ti år, sier hun.

– Politiske prosesser er langsomme

– Jeg tror det er positivt. Det viser at kvinner kan, og det viser andre kvinner at det er mulig å ta slike roller. Det er jo spennende å ha en spennende jobb, sier Nese i Klepp.

Valgforsker Jensen tror det kommer til å merkes i de kommunene der det blir et skifte – men kanskje ikke med én gang.

– Folk må også være klar over at politiske prosesser er langsomme. Får vi en endring, er det ikke sikker at noen merker det før det har gått både tre og fire år, sier han.