Under 5 prosent av landbruksjorda drives økologisk. Rogaland er dårligst i landet

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2020 var kun 4,6 prosent av jordbruksarealet i Norge økologisk.

Dette inkluderer den delen av jorda som er i ferd med å legges om til økologisk produksjon, men som ikke er godkjent ennå.

Tar man utgangspunkt i jorda som faktisk er i drift, er andelen kun 4,2 prosent.

Tallene uroer leder Børre Solberg i organisasjonen Økologisk Norge. Han frykter konsekvensen blir økt import av økologiske matvarer.

– I både Sverige og Danmark har det vært en enorm vekst i økologisk landbruk. Der har myndighetene og politikerne satset og jobbet målrettet. De har en eksportstrategi som er gull for dem, sier han.

Sverige har nå 20,4 prosent økologisk jordbruksareal, mens Danmark har 10,9 prosent. I Finland er det 13,5 prosent, viser tall fra Eurostat.

Rogaland på bunn

Vestfold og Telemark er det fylket som har mest økologisk landbruksjord i Norge, med 7,3 prosent. Rogaland er desidert dårligst, med under én prosent.

Det forstår melkebonde Kolbjørn Anda på Randaberg lite av.

– Her har vi tidlig vår, høsten er lang og vinteren er mild. Ikke minst har vi mange flinke bønder, så vi hadde hatt enorme muligheter hvis vi ville satse, sier han.

Anda har 30 melkekyr på gården, og kan notere seg 20 år som økobonde. Men det er langt til nærmeste kollega.

– Da må jeg helt til Sandnes og Klepp på Jæren. Det sier seg selv at det er litt langt for å få til et samarbeid, sier han.

Tror gamle fordommer lever

At matfylket Rogaland har så få økologiske bønder, synes Børre Solberg er underlig.

– Jeg tror det henger igjen noen gamle holdninger om hva økologisk landbruk er. Det har utviklet seg over tid og er en kunnskapsbasert driftsform, sier han.

Ifølge Økologisk Norge har koronapandemien gjort at etterspørselen etter økologiske matvarer har skutt i været.

– Jeg tror konvensjonelle bønder må ta inn over seg hva som skjer hvis vi ikke har økologisk produksjon her i landet. Da står de klare i Danmark og Sverige. Og det tror jeg alle taper på, sier bonde Kolbjørn Anda.

Leder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag trekker frem at gårdsdrift handler mye om økonomi. Hun tror det kan forklare noe av årsaken til at såpass få velger å bli økobonde.

– Som bonde er du selvstendig næringsdrivende og du må regne deg frem til et overskudd. Skal vi få opp denne prosenten, må det være mer enn ideologi. Økologisk drift må også være økonomisk interessant, sier Epletveit.