NRK Meny
Normal

Tunge traktorer betyr trøbbel i framtidas klima

Slår klimaendringene til, kan årets vanskelige innhøstingsforhold i landbruket bli normalen. Da kan dagens traktorer bli for store og tunge.

Traktor fra Årstadøyna

I helga falt store mengder nedbør på Sør- og Vestlandet, her fra Sokndal i Rogaland. I framtida venter forskerne mer slik nedbør, og det kan gjøre forholda i landbruket enda vanskeligere.

Foto: Alf Mydland

– Et år som i år får folk til å tenke på om vi har gjort noe feil, om vi har investert oss litt for store og tunge, sier Ragnvald Gramstad, seniorrådgiver i Norsk landbruksrådgivning.

Over hele landet har våte jorder utsatt innhøsting og ødelagt både dyrefor og menneskemat. I september varsla bøndene erstatningssaker for tapte avlinger, lagringsgrønnsaker står i fare for å råtne og møkkakjellere er fulle fordi traktorene ikke kommer utpå med gjødselvognene.

Traktor teiknar opp

En ser ikke slike traktorer så ofte i bruk i dag. Med tida har landbruksmaskinene blitt større og mer effektive – men også tyngre.

Foto: Åsta Urdal / NRK

Med utvikling av og effektivisering i landbruket har også traktorer og andre landbruksmaskiner blitt større og tyngre. De kan slå eller høste et breiere felt per runde på jordet. Raskere. Frakte mer.

Tyngre maskiner ødelegger mer

Samtidig: Alt som kjører oppå fuktig jord kan ødelegge den, også kalt jordpakking (se faktaboks). Jo høyere vekt, jo større ødeleggelser. Klimamodellene forskerne tar utgangspunkt i, varsler mer nedbør, både gjennom årsnedbør og mer ekstremvær.

Det kan kanskje være grunn til å slanke maskinparken, mener jordforskeren.

– Under fuktige forhold er det klart best med mindre maskiner, sier Till Seehusen, som jobber i Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.

Han har blant annet vært med på å skrive rapporten Landbruk og klimaendinger, som blei levert til regjeringa i fjor. Der er jordpakking et av de sentrale temaene.

Forebygging bedre enn reparasjon

Forskeren mener årets sesong gir enda større grunn til å ta fenomenet på alvor. Hvis jordpakkinga har gått for langt, det vil si for dypt, er det egentlig for seint.

Till Seehusen

Til Seehusen forsker på jord hos Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi. Bildet er tatt under et forskningsprosjekt om jordpakking på Kongsvinger.

Foto: Jon Schaerer / Nibio

– Hvis jordskadene befinner seg dypere enn pløyelaget, er de vanskelige eller umulige å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er det billigere å forebygge enn å satse på å løse opp etterpå, mener han.

Bonde Marit Epletveit

Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag.

Foto: Mari Friestad / NRK
Ragnvald Gramstad

Ragnvald Gramstad, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving i Rogaland.

Foto: Erik Waage / NRK

Viktig forebygging er lettere maskiner, lettest mulig utstyr og last, redusert lufttrykk i dekka og å unngå å kjøre på våte jorder.

– Vi er midt oppi dette nå, det er bare å se ut vinduet, sier han, men presiserer:

– De store maskinene brukes ikke bare fordi gårdbrukerne er glade i store maskiner, men fordi de kan være mer effektive. Når antall dager med gode innhøstingsforhold går ned, blir effektiviteten desto viktigere.

Ikke ljå, hest og kjerre

Gramstad i Norsk Landbruksrådgiving sier flere og flere bønder heldigvis blir oppmerksomme på hvordan jorda tas best vare på, og at maskinprodusentene begynner å følge etter. Det samme sier fylkesleder i Bondelaget i Rogaland, Marit Epletveit.

– Vi er ikke klare for å gå tilbake til ljå, hest og kjerre, men vi trenger lettere utstyr som er mer effektivt, sier hun, og ønsker forskning og utvikling velkommen.

VIDEO: Sist uke blei denne lette slåmaskinen testa ut i Gjesdal. Sammenligna med en traktor gjør den langt fra samme skade på jorda, men så er den heller ikke like effektiv. (Arkiv, NRK Rogaland, 27. september 2017).