Tunge traktorer betyr trøbbel i framtidas klima

Hopp til innhold

– Et år som i år får folk til å tenke på om vi har gjort noe feil, om vi har investert oss litt for store og tunge, sier Ragnvald Gramstad, seniorrådgiver i Norsk landbruksrådgivning.

Over hele landet har våte jorder utsatt innhøsting og ødelagt både dyrefor og menneskemat. I september varsla bøndene erstatningssaker for tapte avlinger, lagringsgrønnsaker står i fare for å råtne og møkkakjellere er fulle fordi traktorene ikke kommer utpå med gjødselvognene.

LES OGSÅ: – Vi kan ikke bare stappe en propp i bakenden på kyrne

Med utvikling av og effektivisering i landbruket har også traktorer og andre landbruksmaskiner blitt større og tyngre. De kan slå eller høste et breiere felt per runde på jordet. Raskere. Frakte mer.

Tyngre maskiner ødelegger mer

Samtidig: Alt som kjører oppå fuktig jord kan ødelegge den, også kalt jordpakking (se faktaboks). Jo høyere vekt, jo større ødeleggelser. Klimamodellene forskerne tar utgangspunkt i, varsler mer nedbør, både gjennom årsnedbør og mer ekstremvær.

Det kan kanskje være grunn til å slanke maskinparken, mener jordforskeren.

Jordpakking og konsekvenser

Skjer lettere når jorda er våt.
Når traktorer eller andre maskiner kjører oppå jorda, «pakkes» eller presses luftlommene i jorda sammen. Jorda får mindre «porevolum»
Luftlommene gjør at vann kan passere gjennom, altså renne ned i grunnen og bort fra jordet. Luftlommene gir også bokstavelig talt plass til den livgivende gassutvekslinga mellom jord, overflate og planterøtter.
Uten luftlommer blir mer vann liggende oppå jorda, og avlinger kan råtne.
Uten gassutvekslinga som skjer i luftlommene blir også avlingene dårligere, for plantene vokser ikke like godt. Gjødsel blir dessuten mindre effektivt, og klimagassutslippet øker.
Jordbearbeiding kan hjelpe til med å gjenskape luftlommene i det øverste jordlaget, det vil si ned til 25 centimeters dybde. Det samme kan frost (ved at vann i jorda fryser og «sprenger» nye luftlommer.
Jordpakking i de dype jordlaga, det vil si dypere enn 40 centimeter, er ansett som nokså permanent og opprettelig skade.
Lavere maskin- og kjøretøyvekt, breiere dekk, lavere lufttrykk i dekka og å unngå å kjøre på våt jord kan begrense jordpakking.

Kilde: Till Seehusen ved Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi)

– Under fuktige forhold er det klart best med mindre maskiner, sier Till Seehusen, som jobber i Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.

Han har blant annet vært med på å skrive rapporten Landbruk og klimaendinger, som blei levert til regjeringa i fjor. Der er jordpakking et av de sentrale temaene.

Forebygging bedre enn reparasjon

Forskeren mener årets sesong gir enda større grunn til å ta fenomenet på alvor. Hvis jordpakkinga har gått for langt, det vil si for dypt, er det egentlig for seint.

– Hvis jordskadene befinner seg dypere enn pløyelaget, er de vanskelige eller umulige å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er det billigere å forebygge enn å satse på å løse opp etterpå, mener han.

Viktig forebygging er lettere maskiner, lettest mulig utstyr og last, redusert lufttrykk i dekka og å unngå å kjøre på våte jorder.

– Vi er midt oppi dette nå, det er bare å se ut vinduet, sier han, men presiserer:

– De store maskinene brukes ikke bare fordi gårdbrukerne er glade i store maskiner, men fordi de kan være mer effektive. Når antall dager med gode innhøstingsforhold går ned, blir effektiviteten desto viktigere.

Ikke ljå, hest og kjerre

Gramstad i Norsk Landbruksrådgiving sier flere og flere bønder heldigvis blir oppmerksomme på hvordan jorda tas best vare på, og at maskinprodusentene begynner å følge etter. Det samme sier fylkesleder i Bondelaget i Rogaland, Marit Epletveit.

– Vi er ikke klare for å gå tilbake til ljå, hest og kjerre, men vi trenger lettere utstyr som er mer effektivt, sier hun, og ønsker forskning og utvikling velkommen.