Statoil har brukt over 5 milliarder på rigger de ikke vil bruke

– Situasjonen i næringen er alvorlig.

Administrerende direktør i Maersk Drilling i Norge, Jakob Korsgaard, er styremedlem i Norges Rederiforbund og formann for gruppen til riggselskapene.

– Det er ingenting som tilsier at ting skal bedre seg på kort sikt.

Denne måneden vil 18 rigger være arbeidsledige på norsk sokkel. Hver rigg betyr flere hundre arbeidsplasser. 8 rigger til går av kontrakt i løpet av høsten.

I tillegg forverres krisen av at flere rigger får kontraktene sine terminert eller suspendert.

LES OGSÅ: Lite champagne på årets oljemesse

Milliardutgifter

Å suspendere kontrakten til en rigg er ikke gratis. Statoil og andre oljeselskap betaler opp mot 80 prosent av vanlig dagrate i suspensjonsperioden. Suspensjonsraten er kontraktsfestet på forhånd.

I begynnelsen av juli kom riggen Bideford Dolphin seilende inn til Westcon sitt verft i Florø, den første riggen som hadde kommet til kai her på over 20 år.

Statoil har suspendert kontrakten til riggen som har gått på en dagrate på 474.000 dollar. Raten nå er 379.000, noe som betyr at Statoil vil betale i overkant av 46 millioner dollar, omlag 380 millioner kroner, i perioden riggen ikke er i bruk.

Ifølge riggdatabasen til Offshore.no er det planlagt at riggen skal stå her til 31. oktober.

Dette er ikke den eneste riggen Statoil har suspendert siden oljerprisen begynte å falle høsten 2014.

LES OGSÅ: Venter full krise i rigg-markedet

Terminerte kontrakter

I tillegg til de riggene som har blitt suspendert, har også Statoil terminert kontraktene til blant annet COSL Innovator, COSL Pioneer, Ocean Vanguard og boreskipet Stena Carron som jobbet for Statoil i Angola. Bare det å terminere kontrakten til sistnevnte kostet Statoil 350 millioner dollar, omlag 2,8 milliarder kroner.

Totalt har Statoil brukt mellom 620 og 700 millioner dollar på å terminere og suspendere riggkontrakter, altså mellom 5,1 og 5,7 milliarder kroner.

Ikke lønnsomt

– Det er krevende å få lønnsomme nok brønner. Ingen vil ikke betale 100 kroner for å få opp en 50-lapp, sier pressekontakt i Statoil, Ola Anders Skauby.

– Men Statoil betaler opp mot 80 prosent av normal dagrate i periodene riggene er suspendert. Er det ikke bedre med 100 kroner for en 50-lapp, enn 80 kroner for 0?

– Det kan se rart ut at man betaler for noe man ikke bruker, men det er et sammensatt bilde. Det er flere lisenspartnere og flertallet må være enige om investeringsbeslutninger. I tillegg utgjør dagraten kun omlag 50 prosent av totale kostander ved boring av en brønn.

Statoil inngikk kontrakter med riggeierne når markedet var på topp. Nå er situasjonen en helt annen og dagratene i de nye kontraktene har helt andre dagrater enn før.

– Ratene reguleres etter etterspørselsituasjonen. Det sier seg selv at overkapasiteten i markedet i dag påvirker ratene negativt. Jeg ønsker ikke å spekulere i hvor ratene er på vei, sier Jakob Korsgaard fra Maersk.

LES OGSÅ: Kraftig fall i oljeinvesteringene: – Enkelte bransjer er truet

45 000 liter dieselolje har lekket ut fra den norske riggen