Støtter politimester som vil skille politi og påtalemyndighet

I Tengs-dommen tirsdag fikk politiet og påtalemyndigheten krass kritikk av dommerne i lagmannsretten. Ord som «spekulativ» og «bekreftelsesfelle» ble brukt.

Få timer etter frifinnelsen gikk Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt, ut med følgende melding på Twitter:

Onsdag utdyper han kritikken overfor NRK.

– Jeg stiller rett og slett spørsmål ved om vi har et system med en kvalitetssikringsdel som er tilstrekkelig uavhengig av selve etterforskningen og det arbeidet politiet gjør, sier Songstad.

Han mener faren med en for tett integrasjon mellom etterforskere og politijurister kan være at man ender opp i retten med saker hvor bevisene ikke holder.

Songstad etterlyser ikke fullstendig vanntette skott. Han vil fortsatt ha jurister som kvalitetssikrer og styrer politiets arbeid i etterforskningsfasen.

– Men de viktigste avgjørelsene som handler om den endelige kontrollen med det produktet politiet kommer med, altså å vurdere om det skal tas ut tiltale og gå i retten med de alvorligste sakene, bør bestemmes av en myndighet som ikke har noe med politiet å gjøre, mener han.

Politimesteren tror et slikt system kan bidra til å snu det han mener er en dårlig utvikling de siste årene, der politiet og påtalemyndigheten, etter hans oppfatning, har «fått ganske sterk kritikk for arbeidet som har blitt gjort i en lang rekke alvorlige saker».

– Bør utredes, mener justispolitikere

Politikere i justiskomiteen på Stortinget støtter Songstads utspill.

– Det er på tide med en debatt om vi bør gjennomføre et tydeligere skille, og hvordan det kan innrettes, sier Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen.

Han peker på at vi i Norge historisk har valgt å organisere oss annerledes enn de fleste andre land ved at vi ikke har et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.

– Dagens organisering har fordeler og ulemper. Derfor er det viktig at en fremtidig mulig påtalereform baserer seg på en grundig utredning, understreker han.

Også Sveinung Stensland (H), nestleder i justiskomiteen, mener at temaet er overmodent.

– Denne rettssaken og andre rettssaker understreker at vi må ta diskusjonen.

Han viser til at organiseringen har blitt diskutert internt i Høyre.

– Jeg vil berømme Songstad for at han er så tydelig. Han er en viktig stemme. Men endringer betyr uansett en lang prosess. Det kan ikke bare gjøres endringer i budsjett, men må også følges opp gjennom instrukser, lover og forskrifter.

– Forfriskende

Lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett er medlem av dommernes mediegruppe. Han synes det er forfriskende og legitimt at en politimester går ut med noe han oppriktig mener.

– Etter mitt syn er det for sjeldent at fageksperter gjør dette, sier Hansen.

Han understreker at mange beslutninger i etterforskningen krever påtalekompetanse, som for eksempel pågripelse, ransaking og beslag.

Da mener han det er en fordel at politijuristene er tett knyttet opp mot etterforskningen og deltar på møter.

– Men ja, det skjer nok ofte at kontakten mellom den politifaglige etterforskningen og politijuristene blir for nær. De sitter i samme hus og er i gangene til hverandre. Politiet skal alltid etterforske objektivt, men det vil fort bli et driv på at «dette må vi oppklare» eller «nå har vi den rette gjerningsmannen/kvinnen», sier han.

Sverre Bromander, president i juristforbundet, sier det er viktig at påtalemyndigheten tar uavhengige avgjørelser uansett hvordan etaten er organisert.

– Juristforbundet har lenge ønsket dette utredet, og vi er glade for at Songstad går så tydelig ut. Forbundet har ikke noe klart svar på hvilken løsning som er den beste. Dette er et stort spørsmål som uansett krever at vi får en NOU på plass først, mener han.

– Har ikke påvirket resultatet

Tormod Haugnes er tidligere statsadvokat i Rogaland. Han fulgte hele Tengs-saken fra tilhørerplass.

Haugnes mener at en nær kobling mellom politi og påtalemyndighet i visse sammenhenger kan få uheldige utslag.

Han ser også klare fordeler med å ha en påtalejurist involvert i etterforskningen av større saker hvor det ofte kreves utradisjonelle politimetoder.

– Også som statsadvokat var jeg ofte tett på politiet underveis i flere saker, men ikke alle kollegene mine delte den praksisen, sier han.

Haugnes ser ikke hvordan et klarere skille som politimester Kaare Songstad etterlyser kunne ha ført til et annerledes resultat i Tengs-saken.

– Her snakker vi om en etterforskning som har vart lenge, og hvor man på et tidspunkt fikk et DNA-spor som pekte i en konkret retning. Da var det helt riktig å innrette den videre etterforskningen i høy grad mot det sporet. Når det er sagt, mener jeg at DNA-beviset som påtalemyndigheten gikk til retten med ikke var tungt nok, og at man manglet støttebeviser. Sånn sett var det en helt grei avgjørelse av dommerne å frifinne den tiltalte, mener Haugnes.