– Det er selvfølgelig veldig moro å levere et så godt valgresultat. Vi er det nest største partiet, og største partiet på borgerlig side. Jeg er veldig stolt over den innsatsen FpU’ere over hele landet har gjort gjennom denne skolevalgkampen, sier FpU-formann Andreas Simon Brännström til NRK.

På borgerlig side gjør Frp det skarpt med en økning på 3,7 prosentpoeng til 13,9 prosent, og er dermed større enn Høyre.

– Jeg hadde en god følelse, responsen på skolene har vært veldig god, og vi har fått gode tilbakemeldinger på våre løsninger. Jeg hadde et håp om at vi skulle gå opp, men så mye opp, det hadde jeg ikke trodd, sier Brännström.

Så langt har 381 av 393 påmeldte skoler registrert sine resultater. Det kan derfor komme endringar før resultatet er endeleg.

For ordens skyld: Norsk Senter for Forskningsdata mener det er mest relevant å sammenlikne med sist det var stortingsvalg, altså 2017. Det er også vanlig ved valg å sammenlikne like valg, altså stortingsvalg mot stortingsvalg.

AUF går mest tilbake

Hos AUF var også stemningen god, til tross for at partiet faller fra tidligere valg.

– Vi er de eneste som har vunnet fire skolevalg på rad. Det at vi er størst igjen, tar vi et signal som at folk ønsker seg en ny regjering, sier AUF-leder Astrid Hoem i en kommentar.

Ap er største parti, men faller fra 27,8 i 2017 til 23,3 prosent og har den største tilbakegangen alle partier.

Til sammen får Ap, SV, Sp, MDG og Rødt 54,6 prosent og dermed flertall. Flertallet er imidlertid 2,5 prosentpoeng lavere enn ved skolevalget i 2017.

SV får 12,7 prosent oppslutning, opp 2,7 prosentpoeng fra skolevalget for fire år siden.

– SV gjør et brakvalg i årets skolevalg. Det viser at unge i hele landet vil ha et rettferdig grønt skifte. Vi er partiet for de som er opptatt av både rettferdighet og miljø, sier SU-leder Synnøve Kronen Snyen i en kommentar.

Også Senterpartiet går fram med et drøyt prosentpoeng. Leder Torleik Svelle i Senterungdommen trekker fram at partiet gjør sitt beste skolevalg under stortingsvalg på 28 år.

– Dette viser oss at ungdommen ønsker en ny regjering som satser på hele landet og at flere har sans for jordnær klimapolitikk heller enn fantasiløsninger, sier han i en kommentar.

Venstre kraftig fram, MDG tilbake

Den store vinneren fra forrige skolevalg i 2019, MDG, får «bare» 6 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn i 2017, og hele 4,8 prosentpoeng lavere enn i 2019.

– Hvis dette var voksenvalget ville dette vært et veldig godt valg. Vi ville fått en stor stortingsgruppe. Ønsker man et parti som er kompromissløst på klima, må de stemme MDG, sier leder i Grønn Ungdom, Hulda Holtvedt.

Venstre gjør på sin side et solid valg med 10,7 prosent.

– Unge Venstre gjør det beste skolevalget noensinne. Det viser at elevene vil ha større utslippskutt, ikke færre klimatiltak. Det viser at de vil ha en mer liberal ruspoltikk, ikke straffe folk som sliter, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark til NRK

Høyre går med 13,5 prosent tilbake sammenliknet med 2017, men Unge Høyre-leder Ola Svenneby depper ikke av den grunn.

– Jeg er veldig fornøyd, vi har gjennomført en god valgkamp, fått flere medlemmer og styrket oss siden 2019-valget, sier Svenneby.

I 2019-valget fikk Høyre 12,9 prosent.

Skolevalget anses for å være en viktig pekepinn på hvor de yngre velgerne er på vei. Det følges derfor med argusøyne av «moderpartiene».

Skryter av ungdomspartiene

– Dette er fantastisk. Jeg er så stolt av ungdomspartiet vårt, som har gått ut i skolevalgkampen og bare feid alle av banen. Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken utroper på sin side sitt parti til vinneren av årets skolevalg.

– SU har virkelig greid å være de som har fått medvind fra det store klima- og rettferdighetsengasjementet blant norsk ungdom. Jeg tror det er en kombinasjon av forskjells-Norge og klima som gjør at SV mobiliserer, sier han til NRK.

Han noterer seg samtidig at også at Frp går kraftig fram, og at mange skolevelgere har beveget seg vekk fra sentrum i politikken.

– Det er vel sånn at ungdom nå har et sterkt ønske om forandring, kanskje på begge fløyer, sier han.

Vestre-leder Guri Melby sier hun er stolt av innsatsen til ungdomspartiet etter det beste skolevalget noensinne.

– Det er åpenbart at unge er utålmodige! Vi må kutte klimautslipp enda raskere og få på plass en helt ny ruspolitikk. Den utålmodigheten deler vi i Venstre og skal kjempe videre, sier hun.

Statsminister Erna Solberg (H) sier seg fornøyd med at borgerlig side går fram og at Høyre er tredje største parti i skolevalget. Hun roser ungomdspartiet for innsatsen ved valgbodene og i debatter.

– Det er veldig gøy å høre at mange nye har fått prøvd seg i år, og det er rekordmange førstedebattanter. Det viser at det gror godt i Høyre, sier hun i en kommentar til NTB.

Arrangert siden slutten av 80-tallet

Skolevalget ble første gang arrangert i 1989.

Ved forrige stortingsvalg i 2017 deltok 385 skoler med til sammen rundt 188.000 elever.

De fire siste valgene har deltakelsen vært på over 80 prosent. Dette er høyere enn deltakelsen i de siste stortingsvalgene.

Leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, mener skolevalgene er viktige:

– Ikke bare gir det opplæring til hvordan man faktisk stemmer, man tar valget aktivt til seg og lærer seg de ulike partienes standpunkter. Det minsker det avskrekkende ved å stemme for første gang, sier Udnæs, som er veldig spent på resultatet, sier han til NTB.