Sintef-forsker skeptisk til norsk hydrogensatsing

Verdens første hydrogenferge ble satt i drift i 2022. MF «Hydra» trafikkerer strekningene mellom Hjelmeland, Nesvik og Ombo i Ryfylke.

Men ikke uten komplikasjoner – flytende hydrogen blir ikke produsert i Norge ennå, og drivstoffet må hentes i Tyskland.

Regjeringen har også bestemt at det skal settes inn hydrogenferge over Vestfjorden, mellom Bodø og Moskenes.

Torghatten Nord, som vant anbudet, skal ha hydrogenfergen klar for drift ut på høsten neste år. Her skal det brukes komprimert hydrogen, som kan produseres lokalt.

Dette er viktige pionerprosjekter for å finne løsninger der hydrogen skal erstatte klimafiendtlige ferger.

Regjeringen, og spesielt næringsminister Jan Christian Vestre, trekker fram hydrogen som framtidens løsning for å kutte klimagassutslipp, også i skipsnæringen.

Men er dette en riktig løsning?

Vil ha løsninger som monner

Forskningsleder Andres Valland ved Sintef Ocean, som forsker på maritime energisystemer, er skeptisk til denne satsingen.

– De løsningene som man snakker om i Norge på ferger, er ikke skalerbar opp til de store skipene, sier Valland.

Forskerne ved Sintef ser på løsninger globalt, som kan løsningene som vil monne for å få ned klimagassutslippene.

Da er det løsninger for de største skipene som er viktig, ifølge Valland.

– Det er faktisk sånn de største skipene utgjør 25 prosent av alle skip. Og de bruker 75 prosent av drivstoffet. Det er for disse vi er nødt til å finne løsninger for å kutte i klimagass slik at det monner skikkelig, mener Valland.

Heller batteri

Forskeren ved Sintef Ocean mener at batteri er den beste løsningen for ferger og hurtigbåter.

Valland ser ingen grunn for at en skal gå veien om hydrogen for å kutte utslipp fra trafikken på norske fjorder.

– Det er ingenting per i dag som tilsier at batteriet ikke skal bli bedre. De er allerede blitt mye mer effektive. Energien du putter inn i et batteri får tilbake rundt 90 prosent av. Når du putter inn energi laget av hydrogen, ender det opp med at du kanskje sitter igjen med rundt 30 prosent av energien, påpeker Valland.

Han forklarer at på en god del fartøykonsepter, hvor man tidligere så på hydrogen som en mulig kilde til å forlenge rekkevidden, har man nå funnet løsninger som gjør at batteri fremstår som en vel så god løsning.

– Kanskje til og med en bedre løsning, sier han.

Valland sier at rederier nå ser på muligheten for å bytte batteri.

I stedet for å ha ett stort batteri om bord som tar lang tid å lade, kan flere mindre batteri bli stående på land for å bli ladet mens båten går fra havn til havn.

– Da ser man at veldig mange samband klarer seg faktisk på batteri, og det er jo spennende, mener Valland.

Hydrogen er veldig dyrt som drivstoff

Valland viser også til at det er svært dyrt å produsere hydrogen, og ikke minst at det krever svært mye energi, energi som vi ikke har nok av i dag.

– Kostnaden for hydrogen er betydelig høyere enn kostnaden for drivstoffene man bruker i dag, spesielt i maritim næring, sier Valland.

Det er i dag mellom 5 og 10 ganger høyere pris for hydrogen enn for tungolje, som brukes på større skip i dag.

Samtidig er kostnaden for utstyret som må til for å kunne bruke hydrogen som drivstoff, svært høyt. Selv om prisene kan gå ned når flere kjøper dette utstyret, vil det ta tid.

– Estimatene vi ser gjør at prisene på dette utstyret fremdeles vil være dyrt i 2030 og 2040. Dette vil være en viktig faktor for utbredelsen av løsninger med hydrogen, mener Valland.

Skipsfarten har tro på hydrogen

Den maritime næringen er overbevist om at hydrogen kommer til å spille en viktig rolle for det grønne skiftet. Målet er at skipstrafikken skal være fossilfri i 2050.

Særlig i innenriksfarten vil hydrogen bli svært viktig for å nå nullutslippsmålet, mener direktør for samfunnskontakt i Maritime CleanTech, Håvard Tvedte.

– Fordelen med hydrogenløsninger for skip er at vi vet at det fungerer. Norsk maritim industri har allerede vist at både trykksatt og flytende hydrogen fungerer om bord i skip, sier Tvedte.

Han mener utviklingen av hydrogenløsninger i Norge er svært viktig.

– Vår ledende rolle i hydrogen for skipsfarten gir norske aktører en svært viktig posisjon nå når resten av verden også skal nå sine klimamål. Da får vi mer grønn eksport, sier Tvedte.

Framtiden vil ha ulike løsninger

Ivan Østvik, daglig leder i selskapet LH2 Shipping, er en internasjonalt ledende ingeniør for hydrogen på skip.

Østvik var prosjektleder i Norled for verdens første hydrogenferge MF «Hydra».

Han er overbevist om flytende hydrogen er den rette løsningen for den kystnære skipstrafikken for å nå nullutslippsmålet.

– Vi jobber med løsninger for skip som seiler i Nordsjøen eller langs kysten. Det er ingen problemer med å bruke flytende hydrogen, som er en trygg løsning, og som gir null utslipp, sier Østvik.

Skipsingeniøren understreker at det for framtiden vil handle om ulike drivstofftyper, som er tilpasset de ulike skipene, og hvor de trafikkerer, for å nå klimamålet.

– Batteriet tar deg ikke hele veien fra Stavanger til Rotterdam, for eksempel. Du må ha en lengre rekkevidde, og da representerer en tank med flytende hydrogen et stort energilager.