Hopp til innhold

Rapport: Kvinnelige gründere må jobbe dobbelt så hardt som menn for å få investorer

– Det er tungt å gå gjennom disse prosessene om og om igjen, sier gründer Vorian Maryssael.

Vorian Maryssael

Vorian Maryssael har kontoret sitt på soverommet. Hun foretrekker ofte å stå og jobbe.

Foto: Frida Tønsaaas / NRK

– Personlig kjenner jeg at det er tungt å gå gjennom disse prosessene om og om igjen, sier Vorian Maryssael.

Hun startet alene som gründer i 2020, men har siden den tid fått med flere på laget. Nå har hun nettopp lansert første versjon av Hänga, som er en plattform for nye vennskap. Her kan du både arrangere og melde deg på arrangementer der du møter andre påmeldte.

– Jeg liker veldig godt å være gründer, men det å holde sin personlige økonomi flytende, selv om du ikke tjener en krone på det du holder på med, er hardt. I tillegg skal du være denne spreke pitcheren, som skal skaffe kapital fra investorer, sier hun.

Les også Ingen vil investere i kvinnelige gründere

Patricia Mendez

Kvinner jobber hardere

– Prosessen for å skaffe investorer er veldig maskulin. Den er konkurranseorientert og språket man anvender er veldig maskulint, sier Maryssael.

En rapport fra Unconventional Ventures viser at kvinnelige gründere jobber dobbelt så hardt som menn for å få kapital fra investorer. De må gå gjennom over dobbelt så mange runder med investorer for å hente inn like mye kapital som menn.

– Kvinnelige gründere kan ofte vise til bedre lønnsomhet. Det er ikke nødvendigvis fordi de er kvinner, men fordi nåløyet er såpass lite for kvinner, at de få som lykkes ofte er super-gründere.

Det sier Isabelle Ringnes, som er gründer av teknologiplattformen Equality check.

– Kvinner blir vurdert ulikt sine mannlige motparter, og blir oftere undervurdert, sier Ringnes.

Et Harvard-studie fra Sverige underbygger dette. Her så de på hvem som ble tildelt statlig risikokapital, og målte det opp mot hvordan søkerne ble omtalt.

Isabelle Ringnes

Isabelle Ringnes har opplevd at mannlige investorer har stilt henne fordummende spørsmål.

Foto: Kristoffer Myhre

Studien slo fast at når søknadene fra kvinnelige gründere ble vurdert, brukte juryen ofte negative og stereotypiske ord.

Ifølge studien fikk 52 prosent av mennene det de søkte om og 25 prosent av kvinnene. I tillegg var det sjeldnere at kvinnelige gründere fikk penger i det hele tatt.

Søknadene ble senere vurdert med tanke på kvalitet, og kvinnenes prosjekter ble vurdert til å være like gode som de mannlige motpartenes.

– Var redde for å såre meg

– Grunnene til at kvinner har vanskeligere for å få tiltro fra investorer er delvis ubevisst diskriminering og stereotypiske fordommer, sier Ringnes.

Hun har selv opplevd å bli undervurdert. Noen av de mannlige investorene hun har pratet med stilte henne fordummende spørsmål, og ga uttrykk for at de var «redde for å såre henne» da de stilte vanskelige spørsmål.

– Andre var mer opptatt av å forklare meg problemet, som de selv akkurat var blitt introdusert for, men som jeg hadde fordypet meg i gjennom mange år, sier hun.

Eget nettverk

Madeleine Bjørnestad Røed har startet selskapet Stack by me, sammen med Christine Thorsen Kvaalen. De jobber med å få flere kvinner inn på investormarkedet.

– Vi kvinner møter kanskje oftere investorer som allerede har en overbevisning om at din startup ikke vil lykkes, enn mannlige gründere. Vi møtte heldigvis også mange som trodde på oss, sier Røed.

Madeleine Bjørnestad Røed og Christine Thorsen Kvaalen

Madeleine Bjørnestad Røed og Christine Thorsen Kvaalen har en podkast som heter Startup by. Stack. Der snakker de om hvordan der er å være kvinnelige gründere.

Foto: Privat

I likhet med Maryssael, hentet de sine investorer fra sitt eget nettverk.

– Mange av de som investerte i oss, fant vi via nettverket vi har fått ved å jobbe i mannsdominerte yrker. Da har jo allerede problemet startet, sier Røed.

Flere nyheter fra Rogaland