Denne skolen vil regjeringen ha flere av: – Blir mer motivert

– Jeg har lyst til å bli bonde, sier David Rosland Aanensen.

Han er elev på Vardheia ungdomsskule på Bryne i Rogaland.

Denne skolen er litt utenom det vanlige. Det er en yrkesfaglig skole der de legger stor vekt på praktisk og kreativ læring.

Gamingrom, kjøkkenhage, verksteder og storkjøkken er blant tilbudene skolen gir elevene.

– Jeg har fått mer lyst til å jobbe på gård etter å ha holdt på med alt dette. Du blir mer motivert på skolen når det er så praktisk, sier elev Aanensen.

Et steinkast unna møter vi medelev Trond André Heskje. I friminuttet sitter han på et gamingrom og kjører traktor i et spill.

– Det er kjekt, sier han.

Men gamingrommet blir også brukt i undervisningen.

– Det er utallige måter å bruke spill på i undervisningen. For eksempel i språkfag, sier lektor Eirik Midbø Lunde.

• Forsker vil ha mer gaming i skoletida. – Dataspill gjør deg bedre.

Regjeringen gir penger til skoler

Mange barn og unge forteller at de er umotiverte og kjeder seg på skolen. Regjeringen mer praktisk læring vil være en løsning på dette.

I januar åpnet de for at alle kommuner kan søke om penger til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolehverdagen til elevene mer praktisk, relevant og utforskende.

127 millioner kroner deles ut etter elevtall.

Så langt har 328 av landets 357 kommuner søkt om disse pengene.

– I en mer praktisk og variert skole vil motivasjonen øke og elevene kunne lære mer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier dette er noe LO har ønsket lenge.

– Regjeringen har levert mye bra på yrkesfag, og nå utvider man med mer praktisk tilnærming også i grunnskolen. Det er begge tomlene i været, sier hun.

120 millioner kroner kan bety totalt 9000 sløydbenker, 63.000 symaskiner eller 120.000 mikroskoper. Det er opp til kommunene å avgjøre hva de bruker pengene på.

• Lukas (13) slet med konsentrasjonen. Så ga skolen ham en drill i hendene.

Høster det de sår

Tove Katrin Åsen Chermette er lærer ved skolen på Bryne. Hun sier det er viktig å lære elevene hvordan det er i arbeidslivet.

– De lærer hvordan de forholder seg til hverandre i samarbeidssituasjoner, og de lærer å regne ut hvor mange poteter de får ut av én kvadratmeter med jord, sier hun.

For i skolegården dyrker de blant annet kålvekster, rødbeter, salater, grønnkål og poteter. Alt brukes i skolens kantine og storkjøkken.

– Vi gjør det for at elevene skal kunne ha en praktisk retta dag på skolen der de ser hvordan ting vokser og hva vi kan bruke det til, sier læreren.

– Kan påvirke valg av yrke

Elev Aanensen som vil bli bonde, sier det bare er fint at de får brukt kroppen på skolen.

– Dette her liker jeg. Her får vi vist noen av våre egenskaper, sier han.

Aanensen tror den praktiske undervisningen kan påvirke hvilket yrke elevene i framtiden velger.

– Kanskje vil man bli kokk fordi man trivdes så godt på skolekjøkkenet, sier eleven.

Gir utstyr til skoler

Nytt utstyr skal vekke nye framtidsdrømmer for elevene. For også det lokale næringslivet på Jæren har sett verdien av den praktiske skolen.

Felleskjøpet har gitt skolen forskjellig utstyr som de bruker i yrkesfagene.

– Det er viktig at ungdommen som skal ta yrkesvalg får praktisk undervisning for å se hvilke muligheter som finnes, sier direktør for landbruk i Felleskjøpet Rogaland Agder, Torgeir Erfjord.

De har samarbeid med mange skoler, men direktøren vet ikke om skoler som er så langt framme som Vardheia ungdomsskule.

– De er heldige de ungene som får gå på denne skolen. Det finnes et hav av muligheter, og det er viktig å få vist det fram for å sikre at ungdommene tar gode valg, sier han.

• Det kan bli yrkesfagkrise. Det er en mangel på yrkesfagslærere over hele landet.