Forsker vil ha mer gaming i skoletida: – Dataspill gjør deg bedre

I helga ble det slutt på Fortnite som vi kjenner det – men gaming og dataspill har uansett kommet for å bli.

Helga Dís Ísfold Sigurdardóttir er forsker ved Nord Universitet.

Hun mener at vi må ta spilling på alvor. Også i skolene.

– Norges fremste dataspillere trener like hardt som toppidrettsutøvere. Sosiale medier kan være en uvurderlig del av identitetsforming i tenårene.

Hun er opptatt av alternative metoder for undervisning. Og har tatt en doktorgradsavhandling på spillbasert læring.

Hun fant at barn kan lære og trene opp språk, problemløsning, finmotorikk, kommunikasjonsferdigheter og praktiske ferdigheter gjennom å bruke dataspill.

Barn kan lære seg førstehjelp, matlaging og bli mer bevisste på miljø.

– At foreldre og barn spiller dataspill sammen kan resultere i tettere familiebånd.

Mange spiller

Tall viser at 63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill.

Dataspill er med andre ord en aktivitet mange barn og unge holder på med.

Men selv om skolene har begynt å ta i bruk dataspill i undervisningen, er det fortsatt slik at læring gjennom spill er kontroversielt.

Forskeren tror forklaringen ligger delvis i den tildels negative måten gaming har blitt omtalt i media gjennom mange år.

Lærerne er også en bremsekloss.

– Lærerne svarer at det ikke er tid. De føler det er en stor oppgave å sette seg inn i en helt ny metode for læring.

Og lærerne har et poeng, ifølge forskeren.

– Det tar tid å sette seg inn i mange av spillene. Det er ikke nok å spille gjennom dem.

En annen utfordring på skolene er mangelen på utstyr.

– De sliter med gamle og trege PC-er. Det er også en utfordring at lærerne ikke har tilgang til å installere programvare på enhetene selv.

Fordeler og ulemper

Dataspill kan utvikle helt spesifikke ferdigheter.

Egenskapen å kunne løse flere oppgaver på samme tid, er bare en av de tingene man oppnår gjennom dataspill.

– Forsvaret har skjønt det. De ansetter folk som har mangfoldig spillebakgrunn, sier Steffen Stemland.

• Les også: Dette kan du gjøre mens Fortnite er i svart

Han jobber som lærer på videregående skole. Men har selv en historie som spilleavhengig.

Da han tok ingeniørstudiet i Narvik ble stadig flere skoledager tilbrakt foran pc-en hvor han spilte World of Warcraft.

– Det var forlokkende, og en verden som var mye mer tiltalene enn skolehverdagen, sier han til NRK.

Til slutt tok han grep. I dag har han et mer reflektert forhold til spill.

Han bruker selv dataspill i undervisningen.

Spesielt i matematikkundervisningen, hvor han benytter det tredimensjonale spillet Minecraft.

– Elevene kan lære mye om strategi, matematikk, og språk. Samt gode evner til å fortelle en historie. Ingenting er bedre enn hvis man kan ha det gøy og samtidig lære noe.

Skal mye til for å bli spillavhengig

Ifølge spillforsker Helga Sigurdardóttir er det ikke bare lærerne som er skeptiske til å slippe dataspillene løs i skolen. Ikke alle foreldre er begeistret.

– Mange foreldre mener ungene deres allerede er avhengig av spill. Men faktum er at de aller færreste barn er spillavhengig.

Dataspillene har tatt steget ut av gutte- og jenterommene og inn i skolen.

Dekker «gaming» et reelt behov i skolen, eller trenger de unge snarere et fristed fra skjerm og spill?

Dette er utgangspunkt for Nordlandsforskning som i kveld arrangerer åpent møte med «Lytring» på biblioteket i Svolvær.

I panelet i kveld kommer:

• Forsker Helga Di Isfold Sigurdardottir.
• Psykolog Malin Wuttudal.
• Lærer Håvard Smesdal Kvisle.
• Distriktssjef i Manpower Rita Erikstad Blix.
• Skoleelev Magnus Sundbakken.

Hele diskusjonen blir overført på NRKs Facebook-side i samarbeid med Lofotposten.

Du kan se nettstreamen øverst her fra klokka 1900.