Siktede ga feil e-post-passord – politiet frykter han vil ødelegge bevis

I går forkastet Gulating lagmannsrett anken over videre varetektsfengsling.

Av fengslingskjennelsen fra lagmannsretten kommer det frem at politiet frykter siktede vil påvirke vitner, og de mener dette er særlig sårbart fordi saken er 26 år gammel.

«Siktede har i noen tilfeller vist en atferd som gjør det trolig at han vil ta kontakt med vitner om han får sjansen til det», står det i kjennelsen.

«Den siktede har gitt opplysninger til politiet om passord til e-post-bokser som har vist seg ikke å stemme.»

Mannens forsvarer, Stian Kristensen, sier til NRK at han ikke har oppfattet at politiet tenker at hans klient lyver om e-post-passordene.

– Det handler om utfordringer med å huske e-post-passord, som vel de fleste kan kjenne på, forklarer Kristensen.

Kristensen påpeker at deres klient ikke har noe å skjule.

– Så dersom han har husket feil passord, vil han selvsagt gjøre nye forsøk på å huske disse, sier forsvareren.

Lagmannsretten er enig med politiet at det er fare for at siktede kan ødelegge bevis.

«Om han blir løslatt er det trolig at han vil ødelegge eller manipulere databevis i saken før de blir sikret av politiet», skriver retten.

Uklarheter i DNA-beviset

Tidligere har det kommet frem at politiet mener DNA-beviset i saken gir «en sterk indikasjon» på at de har tatt riktig mann.

DNA-undersøkelsen harmoniserer med flere av den siktede mannens Y-markører enn man vanligvis tester for i Norge. Politiet mener dette er en «sterk indikasjon» på at det er gjort treff som samsvarer med den siktedes farslinje.

Forsvarerne, Stian Kristensen og Stian Bråstein, har overfor lagmannsretten argumentert for at DNA-treffet ikke bare peker mot siktede.

I støtteskrivet fra forsvarerne står det at «Det er ikke skjellig grunn til mistanke mot siktede.» Forsvareren skriver at resultatet fra DNA-analysene kan stamme fra mange personer.

LES OGSÅ: Tengs-saken: Slik kan politiet finne DNA-spor i gamle beslag

Mener prøvematerialet kan være kontaminert

De påpeker at fagdirektør Bente Mevåg i FHI i 2015 har oppfordret til varsomhet i bruk av nye analysemetoder.

Grunnen til dette er at metodene for sporsikring som ble benyttet i 1995 innebærer en reell fare for at prøvemateriale er kontaminert.

«Analyseresultatene gjør det ikke sannsynlig at siktede er skyldig etter siktelsen, heller ikke om man vurderer resultatene sammen med bevisbildet ellers», påpeker forsvarerne.

De påpeker at det ikke er forhold ved den siktede sin person, verken personlighetstrekk eller adferdsmønster på drapstidspunktet, som knytter han direkte til gjerningsbeskrivelsen i siktelsen.

– Ingen har observert siktede

«Påtalemakten bygger på en hypotese. Siktede har forklart seg til politiet, og til tross for mange vitneforklaringer i saken, er det ingen som har observert den siktede drapsnatta.»

De mener det ikke er konkret og nærliggende fare for bevisforspillelse om siktede blir løslatt.

Forsvarerne påpeker også at hans klient i lang tid har kjent til spekulasjoner om hans rolle i saken, og at han har vært mistenkt for handlingen.

«Etterforskningen har i to år vært rettet mot siktede», skriver de i sitt støtteskriv.

Lagmannsretten tok ikke støtteskrivet til forsvarerne til følge, og den siktede mannen forblir varetektsfengslet i fire uker med brev-, besøks- og medieforbud.

Forsvarer Kristensen sa til NRK tirsdag at hans klient var skuffet over avgjørelsen.

– Men han legger til grunn at politiets etterforskning nå fremover bidrar til å sjekke han ut av saken, sier han.

Den siktede mannen i 50-årene ble avhørt på nytt i forrige uke, og det er ventet at avhøret vil fortsette denne uken.

Kristensen ønsker ikke å kommentere informasjonen i kjennelsen videre.