Hopp til innhold

Plastklips fra sprenging funnet 140 kilometer unna undersjøisk tunnel

14 mil unna Rogfast har det blitt funnet plastrester fra sprengingen. Vegvesenet er usikre på om alle plastrestene som finnes på Vestlandet kommer fra dette prosjektet.

Rogfast plastsøppel

Plastklips som brukes til sprenging i tunnel har blitt funnet skylt opp på land flere steder langs kysten på Vestlandet. Noen hele 100 kilometer unna der det ble sprengt.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

Flere høye pip.

Så smeller det.

Lyden av 500 kilo dynamitt som detonerer høres og kjennes fra langt hold.

Funn av plastklips

Det bygges en undersjøisk tunnel nord for Stavanger til sør for Haugesund.

Den er 26,7 kilometer lang og blir med det verdens lengste undersjøiske tunnel. Den blir også verdens dypeste med en bilvei på nesten 400 meter under havoverflaten.

Rogfast heter prosjektet.

NRK forklarer

Sveip: Dette er Rogfast

Sveip: Dette er Rogfast

Ferdig i 2031

Rogfast er et veiprosjekt under bygging på E39 som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden.

Når Rogfast er på plass vil reisetiden mellom Stavanger og Bergen bli redusert med rundt 40 minutter.

Åpning er planlagt i 2031.

Sveip: Dette er Rogfast

20,6 milliarder kroner

Totalkostnaden på prosjektet er estimert til å være på 20,6 milliarder kroner.

Utbyggingen vil gi rundt 8,5 millioner kubikkmeter steinmasse som skal fylles ut i egne områder på Randaberg, Bokn og Kvitsøy.

Et enormt prosjekt. Men etter all sprengingen har folk rapportert om funn av rosa plastklips som brukes for å koble ledninger til dynamitten.

Det er over seks år siden de første dynamittsalvene gikk av. Nå har plastklipsene trolig spredt seg langt med havstrømmen.

Rogfast plastsøppel

Plastklipsene er lett synlige når de blir skylt på land.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

I fjor ble de funnet 54 kilometer fra tunnelen.

Nå er de funnet på Fitjar. Det er 14 mil unna tunnelen.

14 mil er også avstanden mellom Oslo og Elverum i bil.

Blir dumpet i sjøen

Arve Jåtun er prosjektleder for marin forsøpling i Jæren Friluftsråd. Han sier de har plukket opp rundt 50 av disse plastklipsene langs Jærkysten og fjordene i Ryfylke.

– Det negative er at dette er plastmateriale. Det er ikke bærekraftig å ha plast i naturen, sier han.

Rogfast plastsøppel

Prosjektleder for marin forsøpling Arve Jåtun i Jæren Friluftsråd. De har plukket opp flere av disse plastklipsene den siste perioden.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

For å fyre av dynamitten er det brukt koblingsklips i plast. Disse plasthylsene er om lag tre centimeter lange.

Når tunnelgangene sprenges blir disse plastklipsene sammen med den sprengte steinen frakta ut av tunnelene i lastebil. Så blir alt sammen dumpet på havbunnen.

Naturvernforbundet: – Skuffet

Daglig leder i Naturvernforbundet Rogaland, Erik Thoring, er skuffet over Statens vegvesen.

– Det har blitt plukket opp mange hundre plastklips på kysten av Karmøy. Dette har pågått over lang tid, hvilket tyder på at Vegvesenet ikke har endret sin praksis, sier han.

Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet Rogaland.

Erik Thoring er daglig leder i Naturvernforbundet Rogaland. Han har krevd at Statens vegvesen slutter å bruke plastklips til sprenging.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Thoring minner om at problematikken knyttet til plastforurensningen også var knyttet til Ryfast-prosjektet.

Vi trodde at Vegvesenet hadde tatt lærdom av tidligere erfaring, sier han.

Vegvesenet har innført ryddeaksjoner

Prosjektsjef for Rogfast i Statens vegvesen, Oddvar Kaarmo, sier de har gått i gang med ryddeaksjoner.

– Etter hvert som vi får data fra ryddeaksjonene får vi også et grunnlag for å vurdere hvor stor problemstillingen er, sier han.

Rogfast plastsøppel

Oddvar Kaarmo er prosjektsjef for Rogfast i Statens vegvesen. De bruker én million kroner på å rydde plastklips.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

En gang i måneden blir ryddeaksjonene gjennomført. Og om sommeren, to ganger i måneden.

Vegvesenet skal bruke 1 million kroner i år på å finne plastbitene. De skal lete i de nærliggende områdene av tunnelen.

– Det er nok ikke sikkert at alle plastbitene som finnes på Vestlandet har sitt opphav fra Rogfast. Det er også andre som har aktivitet nært til sjø, sier Kaarmo.

– Fortvilende

Kari Vestbø er medlem av samferdselsutvalget i Rogaland.

Hun sier saken er fortvilende.

– Vi kan ikke bare fortsette å se på at dette problemet øker, sier hun.

Kari Vestbø, Rogaland SV

Fylkestingsrepresentant i Rogaland SV og medlem av samferdselsutvalget i fylket, Kari Vestbø. Hun sier hun har tatt saken opp med Stortinget og blitt fortalt at problemet ikke kan gjøres noe med.

Foto: Privat

Vestbø mener noen med myndighet må gjøre noe for å fikse opp i problemet.

– Det er bra at Vegvesenet setter av de ressursene som trengs. Men utfordringen er at de bare finner svært lite av det som faktisk er i sjøen. Vi har ikke sjans til å finne alt, sier hun.

Utslippet er innenfor grensene

– All plast er et problem, sier Kirsten Kristiansen, fagleder for forurensning hos Statsforvalteren i Rogaland.

Vegvesenet har fått lov til å bruke plastklipsene. Men de må hindre at for mange av plastklipsene blir frakta rundt med havstrømmer.

– Det har vært avvik der man ikke har klart å forhindre at for mange av plastklipsene blir fraktet rundt med havstrømmene. Vi har tett oppfølging med Statens vegvesen om dette, sier hun.

Rogfast plastsøppel

Fagleder for forurensning hos Statsforvalteren i Rogaland, Kirsten Kristiansen.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

Hittil er utslippet av plast innenfor grensene.

Jåtun i Jæren Friluftsråd er bekymret for hva som skjer med plasten som ligger innkapslet med steinen på havbunnen.

– Etter hvert kan strømmer og erodering gi mer plast ut i sjøen, sier han.

Og tunnelsprengingen, den skal foregå i mange år framover.

Flere nyheter fra Rogaland