Overlege om livmorhalskreft: – Uheldig hvis engangstilfellene skal vises frem

– Jeg fikk ikke sove den dagen nettoppslaget kom. Det er forferdelig med de unge som får kreft, sier Jannicke Mohr Berland, som er seksjonsoverlege i cytologi ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Hun snakker om TV2-programmet «Norge bak fasaden» om 28 år gamle Maren Walvik Johnsen. Hun tok sin første celleprøve da hun var 25 år, og resultatet var fint. Men det viste seg å være feil. Nå har Johnsen livmorhalskreft med spredning.

I kjølvannet av programmet er mange kvinner redde. Gynekologer blir nedringt av unge kvinner som er bekymret.

Berland forstår folks bekymring, men mener det største problemet med livmorhalskreft ikke er testene. Det er fortsatt for få som benytter seg av programmet for livmorhalsscreening.

– Det viktigste er å få tatt prøvene. Da har vi muligheten til å hjelpe. Det er nesten 30 prosent som ikke tar prøver, og de har den største risikoen for å få kreft, sier hun.

– Veldig godt screeningprogram

At så mange nå er bekymret for screeningprogrammet, beskriver hun som en uønsket situasjon.

– Men det positive her er vel at folk blir enda mer opptatt av det. For en skal fortsatt teste seg?

– Ja, det er helt riktig. Det retter fokus på det, men jeg synes det blir litt uheldig hvis engangstilfellene skal vises frem, sier hun.

Patologen mener at programmet for livmorhalsscreening allerede er veldig bra.

– Vi forebygger enormt mange krefttilfeller, sier hun.

I tillegg analyseres prøvesvarene alltid av to på laboratoriet.

– Det gjøres veldig grundig. Det er en systematikk i det. Vi har også prescreening hos oss. Det betyr at alle prøvene først blir sett raskt på, og hvis det er noen grove forandringer blir de raskt besvart av lege, sier Berland.

Viser til lave tall

Tall fra Kreftregisteret viser at risikoen for å få livmorhalskreft etter å ha fulgt livmorhalsprogrammet er 0,01 til 0,02 prosent blant de prøvene som blir analysert.

Blant de 80.000 kvinnene i alderen 25–33 år som i 2021 fikk beskjed om at de hadde en fin celleprøve, var det 14 stykk som likevel utviklet livmorhalskreft.

– Det er et veldig lavt tall, sier Giske Ursin, som er direktør for Kreftregisteret.

Det står i kontrast til et tall som er nevnt mye i debatten om livmorhalskreft etter TV-programmet. Der påstås det at halvparten av alle kvinner under 34 år med høy grad av celleforandringer ikke blir fanget opp av celleprøve. Altså en feilmargin på 50 prosent.

Den feilmarginen handler om hva som går feil i programmet for livmorhalskreft blant de 14 kvinnene som likevel har utviklet kreft.

– Denne statistikken er interessant for oss som jobber med screeningprogram for å finne ut hvor det har sviktet. Men det som er viktig for kvinnene som skal delta i programmet er å vite hvor sikkert prøvesvarene er på en normal prøve, forklarer Ursin.

– For kvinnene er det interessant å vite hvor stor sannsynlighet det er for at de likevel kan komme til å være blant de som har livmorhalskreft. Det er altså 0,01 til 0,02 prosent sjanse, fortsetter hun.

– Kan ikke bli hundre prosent

Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet forstår uroen blant kvinner, men også han mener det ikke er grunn til bekymring.

– Livmorhalskreftscreening-programmet fanger opp de aller fleste, men det er slik med medisinske undersøkelser at de aldri er hundre prosent, og de kommer aldri til å bli hundre prosent, sier Torgersen.

Helsedirektoratet jobber intenst med å gjøre den gruppen som ikke blir oppdaget så liten som mulig i alle screeningprogrammene.

Torgersen oppfordrer alle kvinner til å delta i programmet, samt følge med på symptomer som oppstår mellom prøvene.

– Følg med på uregelmessige blødninger, utflod og smerter i underlivet. Har du slike symptomer, oppsøk lege. Det er veldig viktig, sier han.

I løpet av 2023 innføres HPV-testing av livmorhalsprøven for kvinner i alderen 25–33 år i screeningprogrammet. Dette vil også hjelpe på å avdekke flere tilfeller, mener ekspertene.