– Dette er noe jeg har drømt om lenge. Derfor er det fantastisk at denne jakta ble dratt i gang, sier Guro Konstanse Frønsdal.
Hun har sittet i rullestol i 19 år, og har tidligere ikke kunnet dra på jakt.
– Jeg skulle ønske det hadde skjedd før. Men nå er jeg bare takknemlig for å få oppleve det, sier hun.
Det er ikke like enkelt for alle å komme seg ut på jakt. I land som Sverige og USA er det blitt lagt til rette for rullestolbrukere som ønsker å jakte.
I Norge har dette vært et manglende tilbud. Til nå.
Rullestolen ingen hindring
Fem rullestolbrukere var nylig på jakt i Tysvær kommune i Rogaland.
– Det vi ønsker, er jo å vise at rullestolbrukere og funksjonshemmede kan komme seg ut på jakt, sier initiativtaker Leif Arild Fjellheim.
Med seg hadde de assistenter og hjelpere fra Norges jeger- og fiskeforbund. Fellingsløyve fikk de av grunneiere. Og hjorten var det Frønsdal som skjøt.
– Det var så spennende. Hjertet pumpet noe voldsomt, sier Guro Konstanse Frønsdal.
Hun skjøt hjorten alene – midt på natta.
Alternativet til luskende jakt i fjellheimen, er såkalt bøjakt. Flere poster av små kamuflasjetelt blir satt opp på et jorde, og deretter gjelder det å smøre seg med tålmodighet. Om kvelden kommer nemlig hjorten ofte til jordet for å beite.
– Mange mener at ordentlig jakt er å klatre opp i fjellene og slite for å få den hjorten. Faktisk blir flest hjort tatt på denne måten, sier Fjellheim.
Delte meninger
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er imponert over det jegerne i rullestol har fått til.
– Vi gleder oss stort over dette prosjektet. Vår visjon er jo jakt og fiske for alle, sier informasjonssjef Espen Farstad.
– Hvorfor er det ikke gjort tidligere?
– Vi har fått til organiserte fisketurer for rullestolbrukere. Jakt har vært litt mer utfordrende. Blant annet fordi motoriserte kjøretøy er forbudt i jaktområder. Men på Vestlandet er det gode muligheter for bøjakt, så det er flott, sier Farstad.
Han håper dette kan være et pilotprosjekt.
Vibeke Marøy Melstrøm, leder i de funksjonshemmedes egen interesseforening, Uloba, er imidlertid ikke bare positiv.
Hun er kritisk til at en skaper særordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og mener det er samfunnet som skaper funksjonshemmede mennesker.
– Å tilrettelegge spesielt for en gruppe mennesker er stigmatiserende. Vi jobber for at våre medlemmer skal kunne ta del i samfunnet og fritidsinteresser på lik linje med alle andre ved bruk av assistenter, sier Marøy Melstrøm.