Ny forskning gir håp for gluten-intolerante

Urhvete kan være løsningen, mener forskere ved universitetet i Ås.

Det skjæres i brød

GLUTEN-TRØBBEL: Brødskiva er en viktig del av det norske kostholdet, men mange sliter med magen, og tror det skyldes gluten i hveten.

Personer som ikke har cøliaki men likevel mener de ikke tåler gluten, kan reagere på noe annet i hveten. Det viser ny forskning.

– Det kan bety at de ikke må gå i allergihylla i butikken. I stedet kan de bruke urhvete.

Det sier forsker Tora Asledottir ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Hun forsker på om urhvete fører til færre reaksjoner hos dem som mener de er glutensensitive.

Tora Asledottir ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

Tora Asledottir ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Foto: NMBU

– Hvis urhveten inneholder færre komponenter som fører til reaksjoner, så kan den brukes av dem som mener de reagerer på gluten, men som ikke har cøliaki.

Mange sliter med magen

Ifølge Asledottir er det opp mot 7–8 prosent av befolkningen som mener de reagerer på gluten. Disse opplever luft i magen, smerter og diare. Men det er bare 1–2 prosent som faktisk har fått påvist cøliaki.

Hun mener derfor at det kan være andre komponenter i hveten som fører til reaksjoner.

Forskning fra Rikshospitalet støtter også teorien om at det er fruktaner og ikke gluten som er problemet for mange som ikke har cøliaki.

Det samme gjør legene fra Lovisenberg sykehus i Oslo, som også er med på prosjektet. De har forsket på nær 350 pasienter som ikke har cøliaki, men som reagerer på hvete.

– Fram til nå har vi vært helt opphengt i cøliaki som en immunsykdom som har klare markører i blod eller ved biopsi. Men mange flere har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, og de blir ikke trodd fordi vi ikke finner noe, sier overlege Arne Røseth ved Lovisenberg.

Han har forsket på cøliaki i en årrekke og mener vi er i begynnelsen av ny forskning som kan hjelpe pasienter som til nå har opplevd at de ikke blir trodd av legen.

– Da jeg studerte medisin for 40 år siden, lærte vi at vi måtte holde oss unna de pasientene med irritabel tarm, for de sliter deg ut. Når jeg treffer nye leger, spør jeg om de fortsatt lærer det samme. Det bekrefter de.

Forskningen på Ås viser at det er langt mindre av de potensielt giftige stoffene i urhveten som fodmap og fruktaner enn i hveten vi lager i dag.

– Det går an å prøve de gamle korsortene som spelt, emmer og enkorn, og gjerne med surdeig i stedet for gjær, sier Røseth.

Reagerer på potensielt giftige stoffer

– Problemet for disse pasientene er at de ikke er så syke at det er farlig, men det er veldig plagsomt, sier Trond Sundby Halstensen.

Han er professor i immunologi, og forsker på det som tidligere ble kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse ved Lovisenberg sykehus.

– Disse pasientene har blitt oppfattet som de er overdrevent opptatt av noe som ikke er problematisk, og det er noe som sitter mellom ørene.

Professor Trond Sundby Halstensen ved Lovisenberg sykehus

Professor Trond Sundby Halstensen ved Lovisenberg sykehus.

Etter at forskere i Australia oppdaget fodmap, finnes nå kunnskap om hva som må til for å lage en diett som hjelper pasientene. De kan reagere på komponenter i blant annet hvete som er tungt fordøyelige, og som også finnes i blant annet løk, hvitløk og epler.

Men til dette trengs ernæringsfysiologer, og det er en mangelvare.

– Mange kan lese om disse rådene og ser at det hjelper, men de trenger hjelp til å lage og gjennomføre dietten.

Problemet er at reaksjonen i tarmen ofte kommer lenge etter at maten er spist.

– Du kan for eksempel reagere en eller to av tre ganger du spiser softis. Men det er ikke nødvendigvis softisen du reagerte på. Det er mengden Fodmap-karbohydratene i matvarer som løk, kål, hvitløk, epler og brød du spiste i uka før som gjør at du reagerer, sier Halstensen.

Hveten er endret i Norge

Hvetemelet vi lager her i landet, er gjennom mange år odlet fram for å kunne dyrkes i vårt kalde klima.

– Det som er gjort av forskning viser at det er 2–7 ganger så mye fruktaner i norsk hvete som i europeisk eller amerikansk dyrket hvete. Vi har dyrket fram en hvete som inneholder et karbohydrat som vi ikke kan fordøye og som gir plager hos dem som er følsomme, sier Halstensen.

– Det er noen få komponenter fruktaner som brytes dårlig ned i tarmen. Det er ofte pasienter med irritabel tarmsyndrom som reagerer på disse komponentene. Dersom det er et lavere nivå av disse i urhveten, kan de som reagerer bruke urhvete som en del av kostholdet, sier Asledottir.

Hun mener urkorn som spelt, emmer og enkorn må være mer tilgjengelig for forbrukerne slik at de slipper å gå i allergihylla.

Asledottir har ett år igjen av doktorgraden, der hun blant annet ser på innholdet i urhvete.

– Viktig forskning

Norsk cøliakiforening mener slik forskning er viktig.

Lise Friis Pedersen i Norsk Cøliaki-forening

Lise Friis Pedersen i Norsk Cøliakiforening

Foto: NCF

– Dette er kjempespennende og interessant kunnskap, sier seniorrådgiver Lise Friis Pedersen.

– Veldig mange nordmenn har problemer med magen, kanskje det moderne kornet og den moderne produksjonsmåten kan være en av årsakene.

Hun mener moderne hvete kan gi problemer på flere måter. Blant annet er den avlet fram for å vokse i kaldere strøk.

– Vi dyrker mer og mer hvete selv, hveten er klimatilpasset. Terje Vigen måtte til Danmark for å hente hvete. Det kan være at alle de tilpasningene som er gjort, har laget endringer som folk reagerer på.