Ny forskning: Barn med cøliaki får dårligere tenner av melk

Ett av tre norske barn har emaljeskader. Dessuten har opptil 50 prosent av barn med cøliaki problemer med dette, noe som medfører dårligere tannhelse.

Men dette skyldes ikke at foreldre er dårlige med tannpussen.

Nå kan forskere ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen for første gang slå fast at emaljeskader skyldes en autoimmun reaksjon.

– Dette kommer som en overraskelse for oss alle, sier Trond Sundby Halstensen, leder i Cøliakiforeningens fagråd.

Reagerer på melkeprotein

Forskningen viser at mennesker med cøliaki reagerer på proteinet kappa-kasein, som finnes i kumelk.

– Man kan egentlig tidfeste når dette «angrepet» har funnet sted, ut ifra hvilke tenner som har skader, sier professor og overlege Eystein Husebye, som er en av forskerne bak studien.

Nå er funnet publisert i tidsskriftet Nature.

Det anslås at 1.5 prosent av nordmenn har cøliaki. I tillegg tror man at tre av fire er udiagnostisert.

På samme måte som cøliakipasientene reagerer på gluten i kosten og får tarmskade, reagerer de på melkeproteinet og får tannskader.

Disse skadene skjer når emaljen dannes, altså før barna er fylt ti år.

For at skadene skal oppstå må barnet ha fått cøliaki innenfor det tidsrommet, og tidspunktet skadene har skjedd kan de datere, nesten på samme måte som ved årringer i trær.

Forskerne ser ikke de samme skadene hos voksne som har fått cøliaki-diagnosen i senere tid.

Gjør det lettere å diagnostisere

Forskerne begynte å undersøke dette i forbindelse med at de fant emaljeskader i en annen, svært sjelden sykdom, som heter autoimmunt polyendokrint syndrom type I (APS-I).

Der fant de at nesten alle pasientene hadde emaljeskader.

– Så begynte vi å tenke oss om hvilke andre sykdommer som har samme type emaljesvikt? Jo, det er cøliaki, sier professor og forsker Anette Wolff.

Studien har sett på 28 pasienter med APS-I, 48 voksne med cøliaki, og 21 barn med cøliaki.

– Styrken i studien ligger ikke i antallet, men i de grundige studiene som er gjort for å finne forklaringen på hvorfor emaljesvikt oppstår, sier Wolff.

Nå blir det lettere å diagnostisere cøliaki på et tidligere tidspunkt enn man har kunnet før, fordi tannlegene kan fange det opp.

– Dette kan altså være inngangsporten til finne ut at noen har cøliaki, sier Husebye.

Kan måtte kutte melk

Foreløpig er det ikke sikkert at barna må kutte ut melken, men det kan være en mulig konsekvens av funnet.

– Man kan tenke seg at de barna kan få melk uten dette kappa-kaseinet, og kanskje det kan hindre at denne emaljeskaden utvikler seg videre, sier Husebye.

Men det er lettere sagt enn gjort. For ifølge Ellen Ulleberg, fagsjef i Melk.no, så kan man ikke lage melk uten dette proteinet.

– Melken er sammensatt av mange proteiner som er koblet sammen, og kappa-kasein er nødvendig for at de skal holde seg samlet. Uten det proteinet, så vil ikke melk være melk, sier hun.

Proteinet finnes ikke bare i kumelk, men også i geitemelk og morsmelk. I tillegg er det en del i en rekke andre meieriprodukter som ost og yoghurt.

– Jeg har verifisert dette med fagmiljøene på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og de forteller at de heller ikke kjenner til meieriprodukter uten kappa-kasein. I hvert fall ikke som har blitt analysert.

Viktig for videre forskning

At folk med cøliaki får emaljeskader, er ikke nødvendigvis noe nytt, ifølge Sundby Halstensen.

Men det som er nytt nå er at årsaken er funnet.

Det er tidligere vist at antistoffene mot gluten kan påvirke emaljedannelsen, og nå viser denne forskningen at også danner antistoffer mot melkeproteinet.

Funnet er viktig for videre forskning på fenomenet.

Trond Sundby Halstensen, leder i Cøliakiforeningens fagråd, sier han gleder seg til å få vite mer.

– Jeg synes det er veldig gøy at man tar tak i denne problemstillingen, sier han.