15-åringene snakker heller engelsk enn norsk

– Av og til er det lettere å snakke engelsk, sier Hauk Kraft.

Han og kompisen Jonas Grinde-Olsen tenker ikke alltid over at de snakker engelsk til hverandre. De er begge gamere. Og i spillverdenen er språket engelsk. Det språket har de tatt med seg ut av gaming-rommet. Og inn i hverdagen sin.

– Det hender jeg glemmer norske ord. Men da får jeg kjeft av faren min, sier Hauk.

Jonas er enig. Helt siden første klasse på barneskolen har de to snakket mye engelsk.

– Særlig når vi snakker om gaming. Et ord jeg ofte bruker er «basically», Der finner jeg ikke et godt, norsk ord, sier Jonas Grinde-Olsen.

Oh my god og nice

Men det er ikke bare gamere som bruker engelsk i det daglige. For jentene Camilla Synnevåg og Jamie Jacobo er enkelte engelske ord blitt en del av det norske språket dere.

– Ord som «nice» og «oh my god» sier jeg nesten aldri på norsk, sier Jamee.

Hun snakker mye engelsk sammen med sin filippinske familie hjemme. Derfor gjør hun det også med klassekompisene.

– Det er veldig mye engelsk på sosiale medier som Tik-Tok og Instagram, sier Camilla.

– Og så høres det ofte mye kulere ut på engelsk, mener Jamee.

Bekymret språkforsker

Men er det bare bra med så mye engelsk snakk blant norske ungdommer? Vi spør en språkforsker.

– Det er selvsagt mye positivt med det, men som norsk-mann blir jeg bekymret for det norske språket, sier professor i nordisk språkvitenskap, Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger.

Han mener ungdom overfører sitt digitale gaming-språk til den vanlige samtalen.

– Da jeg først hørte om det ble jeg veldig overrasket. Men de siste årene har jeg hørt det ganske ofte, sier Hognestad.

Ifølge professoren er det ikke forsket på fenomenet. Språkrådet mener det engelske språket kan gjøre norsk rikere ved innlån av ord, nye betydninger og ordutvikling. Men Språkrådet anbefaler ikke bruk av engelsk der det er norske ord fra før.

– De unge som snakker engelsk leser også ofte engelske bøker. Det kan gå utover morsmålet deres. De kan ende opp med to gode, men to skadeskutte språk, sier Hognestad.

Seks i engelsk – tre i norsk

For det har gått ut over noe. Både Hauk og Jonas må se langt etter toppkarakter i norsk. Engelsk, derimot:

– Jeg har seks i engelsk og tre i norsk, sier Jonas.

Hauk nikker.

– Seks i muntlig engelsk og fem i skriftlig. Mens i norsk har jeg en treer. Mamma er lærer, og hun har sett på norskstilene mine. Hun mener jeg tenker engelsk og oversetter til norsk, sier Hauk.

Begge går i niende klasse. Og nå har de satt seg et felles mål:

– Norskkarakteren må opp!