Hopp til innhold

Mor med tre barn i risikogruppa: – Vaksiner dere

STAVANGER (NRK): Som mor til tre barn med kronisk lungesykdom mener Bettina Lindgren at vaksinasjon er et kollektivt ansvar. Samtidig viser en fersk undersøkelse at koronavaksinen vekker uvanlig stor skepsis blant nordmenn.

Akutte sykehusinnleggelser og avansert pustehjelp er tidvis en del av hverdagen til Bettina Lindgrens tre barn.

KRONISK SYK: Bettina Lindgren med sitt yngste barn under et av flere sykehusopphold. Familien må ta strenge forholdsregler for å unngå at barna blir smittet.

Foto: Privat

Avansert pustehjelp og akutte sykehusinnleggelser er tidvis en del av hverdagen til Bettina Lindgrens tre barn, som alle står i risikogruppa under koronapandemien.

– Når det først brøt ut, må jeg ærlig innrømme at det var skummelt. Tanken på et virus som angriper luftveiene, som er nettopp det våre barn sliter med, var skremmende, sier Lindgren.

Alle de tre barna til Robin og Bettina Lindgren har nemlig en kronisk lungesykdom i tillegg til en rekke andre helseplager.

Etter nærmere tre måneder med hjemmeundervisning er barna endelig tilbake på skolen igjen, etter mange vurderinger og samtaler med leger.

– I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å sende dem tilbake. Men nå som vi har fått mer inngående kunnskap, føler vi oss tryggere på at dette er et virus som i svært liten grad rammer barn, sier Lindgren.

Nordmenn er skeptiske til koronavaksinen

En fersk undersøkelse viser at nordmenn er mer skeptiske til en eventuell koronavaksine enn til andre vaksiner. Mens syv prosent svarer at de er helt eller ganske uenig på spørsmål om de vil vaksinere seg mot Covid-19, svarer 14 prosent at de verken er enig eller uenig. Samtidig opplever ni av ti nordmenn vaksiner generelt som trygge.

Undersøkelsen er utført av Kantar for Norges forskningsråd.

Barnet bærer kosedyret gjennom sykehuskorridoren.

RISIKOGRUPPE: Lindgrens datter med kosedyret i en sykehuskorridor. Alle de tre barna har en kronisk lungesykdom, i tillegg til flere andre helseplager, og er i risikogruppa under koronapandemien.

Foto: Privat

Inntil vaksinen kommer, må familien Lindgren ta strenge forholdsregler for å beskytte de tre barna mot smitte. Derfor reagerer trebarnsmoren sterkt på at enkelte ikke ønsker å vaksinere seg.

– Vi er helt avhengige av at flest mulig vaksinerer seg, sier Lindgren på generelt grunnlag.

Skepsisen lever videre

Hun hadde håpet at koronakrisen skulle sette en stopper for denne skepsisen, en gang for alle. Men vaksineskepsisen lever fremdeles i beste velgående, ifølge journalist og kommentator i Aftenposten, Ingeborg Senneset.

– Det er ganske utrolig. Nå står vi overfor en pandemi, der vi faktisk mangler en vaksine. Jeg hadde håpet at dette skulle bli situasjonen der vaksineskeptikere ser det absurde i det de gjør, men nei da. Tvert imot ser vi at de samme miljøene kjemper mot en vaksine, som ikke engang har kommet på markedet, sier Senneset.

Journalist og kommentator i Aftenposten, Ingeborg Senneset.

Journalist og kommentator i Aftenposten, Ingeborg Senneset.

Foto: Maja Hattvang / Cappelen Damm

Kritisk til vaksiner

En av dem som ikke har planer om å ta den fremtidige koronavaksinen, er kursholder og kostholdsblogger Margit Vea. Hun er ikke overrasket over at mange nordmenn er skeptiske.

– Dette samsvarer godt med det jeg oppfatter når jeg snakker med folk, kommenterer hun.

Margit Vea

MENER VI VET LITE: Kursholder Margit Vea forstår godt dem som er skeptiske til en vaksine mot korona, og er skeptisk selv. Hun mener vi vet for lite.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Selv beskriver hun sin generelle holdning til vaksiner som kritisk.

– Jeg mener forskningen er for dårlig, og jeg mener at vaksiner inneholder stoffer som er giftige for menneskekroppen. Koronavaksinen blir en helt ny type vaksine, som vi vet veldig lite om, sier Vea.

– Folk jeg kjenner, som ikke er spesielt kritiske til vaksiner generelt, er derimot kritiske til en eventuell koronavaksine. Mange av dem kjenner noen som har en historie knyttet til svineinfluensavaksinen, legger hun til.

Umulig å være 100 prosent sikker

I 2009 måtte svineinfluensavaksinen Pandemrix raskt ut på markedet, og i etterkant fikk enkelte alvorlige bivirkninger som narkolepsi.

Men fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Hanne Nøkleby, sier forskningen Vea etterlyser er vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Skulle vi ha vært helt sikre på at man ikke kan utvikle slike bivirkninger som pandemivaksinen ga, måtte vi ha vaksinert minst 10 000 personer i den aktuelle aldersgruppen og fulgt dem i minst et halvt år. Først da kunne vi ha avdekket om den ga bivirkninger som narkolepsi. Og da ville jo hele vitsen med vaksinen antakelig ha vært borte for lengst, sier Nøkleby.

Samtidig har vi lært av svineinfluensapandemien, ifølge Nøkleby.

– Det vi kommer til å gjøre annerledes, er å gjøre folk oppmerksom på at vi aldri kan være 100 prosent sikre når det gjelder spørsmål om bivirkninger. Samtidig vil vi informere om at sannsynligheten for alvorlige bivirkninger er svært liten, sier hun.

– Vaksinasjon er et kollektivt ansvar

Trebarnsmoren har en viss forståelse for nordmenns skepsis knyttet til koronavaksinen.

– Dette er et nytt virus og en helt ny vaksine, som vi ikke har det samme forskningsgrunnlaget på. Men hadde jeg fått muligheten til å ta den selv, ville jeg definitivt ha gjort det. Jeg velger å stole på helsemyndighetene, og det tror jeg er viktig, fastslår Lindgren.

Flere nyheter fra Rogaland