Mer uro og grov ungdomsvold på VG1 – elever sliter etter korona

– For å sitere en lærer. Det ser ut til at ungdomsskolen har flytta inn på videregående, sier Bodil Jenssen Houg, som leder ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold.

Fra hele landet har det kommet rapporter om økt ungdomsvold det siste året.

De kriminelle blir stadig yngre, og debatten går om strengere straffetiltak mot ungdom.

Også skolene opplever mer vold og uro.

• Flere skoleelever sier de opplever mobbing på skolen. Samtidig går motivasjonen ned. Utdanningsdirektoratet mener resultatene er alvorlige.

– Vi ser en klar økning i mobbing og uønska hendelser. Det er veldig bekymringsfullt, sier Jenssen Houg.

Uroen gjelder særlig 2007-kullet.

Ungdommene som nå går første trinn på videregående avsluttet barneskoletiden og startet ungdomsskoleårene da pandemien brøt ut i 2020.

Elevene tar grep

Sola videregående skole har hatt flere voldsepisoder som blant annet Stavanger Aftenblad har omtalt dette skoleåret.

Politiet er koblet på etter at det ble avfyrt fyrverkeri inne på skolen under et sosialt arrangement tidligere denne måneden. En annen voldsepisode er også anmeldt.

Elevene har selv tatt tak i problemene.

– Det er jo fryktelig dumt at folk finner på sånt. Men jeg forstår jo at hvis du ikke blir inkludert, så er det noen type miljøer som lokker. Miljøer hvor du får kred for å gjøre dumme ting, som fyrverkeri og slåssing, sier leder for elevrådsstyret, Radu-Andrei Stef.

Elevrådsstyret har tatt initiativ til sosiale samlinger og laget et eget opplegg, der klassene skal diskutere skolemiljøet.

– Jeg har sett at mange på VG1 er på mobilene. De er ikke aktive i timene, og læreren gidder ikke alltid å inkludere dem eller reagere. Da går de ut av timen og finner på «hekkan», sier Stef, som selv er elev på 1. trinn.

– De bør bli tatt skikkelig

Idrettsklassen på 3. trinn (3IFA) jobber med PowerPoint-punktene fra elevrådsstyret.

Noen foreslår flere sosiale arrangementer. Mange er opptatt av å slå hardere ned på de som lager bråk.

– Alarmen går. Det er alltid noe, og det er ubehagelig at du ikke vet når noe skjer. Det har ikke noe på en skole å gjøre. De bør bli tatt nå skikkelig. På en streng måte, sier Ida Charlotte Anderssen i 3IFA.

Flere vil ha strengere lærere.

– Jeg tror vi opplever litt maktesløshet overfor en del ungdom som ikke har lært kjørereglene, svarer lærer Erling Skagseth.

Ifølge Sola-rektor Asle Furumo har ikke skolen full oversikt over hvem som har gjort hva, men generelt er det mer uro enn før blant de yngste elevene.

– Jeg blir litt fortvilet, fordi jeg tenker: Hvorfor ødelegge sitt eget fellesskap?, spør Furumo.

– Den jevne elev som begynner på videregående nå, er kanskje ikke fullt så moden som den var for noen år tilbake, sier han.

– Manglende respekt for autoriteter

– Dette skoleåret har vi flere saker ved flere skoler. Noen er bekymringsfullt grove, og mange involverer elever på 1. trinn, sier fylkesopplæringssjef i Rogaland, Eiliv Fougner Janssen.

Ifølge skolene er elevene som kommer fra ungdomsskolen mer umodne enn før.

– Jeg er litt urolig. Det kan være en ettervirkning etter skolenedstengning under pandemien, og kan knytte seg til manglende sosial trening og brutte eller manglende sosiale relasjoner. Det er en manglende respekt for autoriteter som vi ikke har sett før, sier Fougner Janssen.

Nå tas det til orde for mer foreldresamarbeid, også i videregående skole.

– Det kan se ut som at «fellesskapsmuskelen» er svekket. Flere kunne trekke seg unna under pandemien, og mistet verdifull kontakt med viktige voksne, sier Ingunn Folgerø, som leder lærerprofesjonens etiske råd i Norge.

Rådet har diskutert utviklingen, også fordi lærere ifølge Aftenposten blir utsatt for mer vold.

– Må ha fellesskapsdugnad

– For å løse dette tror jeg vi må ha en fellesskapsdugnad. Trene på å finne ut av livet sammen. Dette kan gjøres ved at foreldre og skole sammen skaper inkluderende arenaer, også på kveldstid. Skole, foreldre, politi og kommune må skape landsbyen sammen, sier Folgerø.

Hun er avtroppende rektor ved Bryne videregående skole, og skal over i jobb som kommunalsjef for oppvekst og kultur i Sola.

– Dette krever at foreldre ikke vegrer seg for frivillig innsats, også for de elevene de innerst inne ikke vil at sitt barn skal være sammen med. Disse ungdommene trenger mest å bli invitert hjem i kjellerstua på gaming eller slippes inn i Snapchat-gruppa som datteren din har opprettet, sier Folgerø.

Også fylkesopplæringssjefen i Rogaland vil se på foreldrenes rolle.

– Nå er det ikke noe kultur for å ha FAU (foreldreutvalg) i videregående skole, og jeg kanskje ikke vi skal dit. Men å trekke foreldrene tettere inn i laget rundt elevene, er en interessant tanke, som også flertallspartiene i fylkestinget har løftet frem, sier Fougner Janssen.