Mener norske plattformer er like unike som Frihetsgudinnen og Den kinesiske mur

Selv om det er 27 år siden den siste betongplattformen ble laget, er de fremdeles i drift i Nordsjøen. Men flere av disse såkalte Condeep-plattformene nærmer seg slutten av sin levetid. Og hva skal skje med dem da?

Stavanger kommune og Norsk oljemuseum vil ha Condeep-plattformene inn på FN-organet Unescos verdensarvliste.

– Vi er utrolig stolte over Condeep-ene. Landet vårt og velstanden vår hadde sett helt annerledes ut uten dem. Dette er norsk industrihistorie på sitt beste, samtidig som det også viser vei for framtiden, sier Dag Mossige, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Stavanger.

Han er blant politikerne i formannskapet som torsdag stemmer for å sende en søknad til Unesco for å få plattformene inn på verdensarvlisten.

Men i Frp er de langt fra fornøyde med vedtaket.

Etterlyser oversikt over kostnadene

– Det står ingenting om kostnadene. Det er noen enorme dimensjoner på disse konstruksjonene og ingenting er vedlikeholdsfritt, sier Leif Arne Moi Nilsen i Stavanger Frp.

Han mener kommunen allerede tar for dårlig vare på vernede bygninger, og har liten tro på at Condeep-plattformene vil bli bedre ivaretatt.

– Hvis dette skal bevares på lik linje med pyramidene i Egypt, så er det for evig og alltid. Det er et stort kostnadsbilde, sier Moi Nilsen.

Han fnyser av dem som mener plattformene vil være så godt som vedlikeholdsfrie.

– Ting med jern i, er ikke vedlikeholdsfritt. Når du får salt i det, så ruster jernet og så begynner det å sprekke. Vi må se dette i et perspektiv på mange hundre år.

Vil ikke ha «museum til havs»

Miljøorganisasjonen Greenpeace mener det er feil å søke om å få Condeep-ene inn på Unescos verdensarvliste.

– Vi mangler penger til å ta vare på både kulturarven vår på land og til en grønn omstilling. Da kan vi ikke bruke penger på et museum til havs som vil gi kostnader til evig tid, sier leder Frode Pleym.

Greenpeace mener Condeep-ene bør gjenvinnes og resirkuleres, så langt det lar seg gjøre. Dette vil være et dyrt og komplisert arbeid, men ifølge Pleym er det ingen tvil om hvem regningen bør sendes til.

– Oljeselskapene, det er soleklart. Alle i Norge har mye å takke oljen for, men kostnaden for opprydningen av oljeeventyret bør ligge hos dem som har tjent seg søkkrike på denne industrien, sier han.

– Et minnesmerke

Sjef for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, har engasjert seg i debatten om Condeep-ene. I et innlegg i Stavanger Aftenblad (ekstern lenke) argumenterer han for at plattformene bør bli en del av verdensarvlisten.

Myhre sier til NRK at det er tre viktige grunner til at plattformene hører hjemme på Unesco-listen.

– Den første er ingeniørkunsten, som har blitt feiret i hele verden. Den andre er at plattformene vil være et minnesmerke over menneskene som temmet Nordsjøen. I kraft av Condeep-ene ble Nordsjøen en plass for permanent bosetting, og det har ikke skjedd andre steder. Og til slutt er de er en vesentlig del av Norges og verdens industri- og økonomihistorie.

Han mener Nilsen i Frp bør se igjennom regnestykket én gang til.

– Alternativet er ikke at det ikke koster penger. Alternativet er at det koster mye mer penger, fordi plattformene må fjernes, sier Myhre.