Statens vegvesen anbefaler et forbedra alternativ 5 i det videre arbeidet med E39 Smiene-Harestad. Målet med prosjektet er å bygge en god og trafikksikker vei mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfast i nord.
Den eksisterende veien fra Eskelandsveien til Harestadkrysset har varierende standard, ifølge vegvesenets hjemmesider.
Planen er å få på plass en utviding av E39 fra to til fire felt.
MILJØKULVERT: Slik blir den foreslåtte miljøkulverten seende ut fra Tasta.
Foto: Statens vegvesen/Norconsult– Vi har senka traseen og miljøkulverten vesentlig i terrenget. At kulverten blir lengre i det justerte forslaget vårt, betyr mye med tanke på støy og avstand til veien ved Tasta skole, sier planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer i Statens vegvesen via en pressemelding.
I tillegg skal det bli sykkelvei med fortau på strekninga fra Smiene på Tasta til Harestadkrysset i Randaberg. Strekninga er 3,8 kilometer. Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger ba i 2015 Statens vegvesen senke traseen og gjøre kulverten lengre.
Statens vegvesen mener det oppgraderte forslaget oppfyller ønskene fra kommunalstyret, og at dette alternativet bør brukes i det videre planarbeidet.
Bro til 85 millioner kroner
Det forbedra alternativet skal løse utfordringer ved Tastakrysset og ved fylkesvei 413
Eskelandsveien, heter det i vegvesenets pressemelding. Veien kan bli lagt om slik Stavanger kommune vil, for nå kan krysset bygges under brua og lenger nord enn før. Dette sparer også en del landbruksareal.
Forlenginga av kulverten fra 470 til 495 meter er beregna å koste rundt 9 millioner kroner ekstra. Merkostnaden med broen ved Høye er rundt 85 millioner kroner.
Tasta skole er også tjent med det nye alternativet, mener vegvesenet, fordi en slipper trafikkert vei på taket av kulverten. På grunn av høydeforskjellen mellom Tasta og Høyebakken er det lagt inn en 280 meter lang bro på E39.
– Når vi senker kulverten på Tasta stiger E39 tilsvarende mot Høye. Veien blir liggende 18–20 meter over terrenget mot Høyebakken. Normalt betyr det ei brei fylling og bruk av store landbruksareal. Med bro reduserer vi forbruket av landbruksjord. En bro skåner også landskapet mer enn ei fylling, og er bedre med tanke på sikt og utsyn, forklarer planleggingsleder Christensen-Dreyer.
