Hopp til innhold

Sikrer 1000 år gammelt kulturminne fra å bli ødelagt av tunnelbygging

Det unike steinkorset på Kvitsøy står i fare for å bli ødelagt av sprengningene i forbindelse med byggingen av verdens lengste undersjøiske tunnel. Men arkeologene vet råd.

Steinkorset på Kvitsøy
Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK

Ute på øya Kvitsøy i Rogaland står et helt unikt kulturminne. Et steinkors som har overlevd vær og vind og andre påkjenninger gjennom 1000 år.

Nå er Arkeologisk museum i Stavanger i gang med å sikre steinkorset på Kvitsøy.

Sprengningsarbeidet i forbindelse med byggingen av verdens lengste undersjøiske veitunnel, Rogfast, kan påføre skade på minnesmerket. Tunnelen skal bygges 60 meter under bakken korset står på.

Krister Scheie Eilertsen, prosjektleder ved Arkeologisk museum

ARKEOLOG: Prosjektleder Krister Scheie Eilertsen ved Arkeologisk museum.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK

– Vi jobber for å sikre at det ikke skjer noe med korset, i forbindelse med sprengninger som vil utløse rystelser og igjen kan føre til sprekkdannelser eller at det faller ned, sier Krister Scheie Eilertsen, prosjektleder ved Arkeologisk museum.

Budsjett på 665 000 kroner

Korset er Kvitsøys viktigste fortidsminne. Under arbeidet med Rogfast kunne arkeologene la korset stå eller ta det ned.

De har valgt å gå for et tredje alternativ.

Prosjektleder Krister Scheie Eilertsen ved Arkeologisk museum. Steinkorset på Kvitsøy.

STØTTE: Et solid kors av metall skal gi ekstra stabilitet til kulturminnet. Steinkorset er laget av Hyllestad-stein, og er på det minste bare 10 cm tykt.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK

– Vi har valgt å produsere et støttekors som vi fester steinkorset i. I tillegg graver vi det fritt fra bakken, slik at det ikke får direkte kontakt med disse rystelsene, forklarer Eilertsen.

Totalt har fylkeskommunen bevilget et budsjett på 665 000 kroner til sikringen av steinkorset. I denne summen inngår alt utstyr, feltarbeid, lønn, konservering og andre utgifter.

Steinkorset på Kvitsøy

GRAVER: Det graves rundt steinkorset, slik at det ikke skal komme i direkte kontakt med rystelsene fra arbeidet.

Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK

Eilertsen forklarer at de var usikker på grunnen korset er fundamentert i, og hvordan korset var satt opp.

– Vi har fulgt med på dette, og ser at korset så vidt har begynt å sige allerede. Da er det ikke sikkert det skal så mye rystelser til.

Hva ville konsekvensen vært, dersom korset ble ødelagt?

– Da hadde vi tapt et helt unikt og uerstattelig kulturminne, både nasjonalt, regionalt og lokalt, sier Eilertsen.

Ros til Statens vegvesen

Eilertsen roser Statens vegvesen for at de tok initiativ til at korset skulle sikres.

– Vi blir vanligvis kontaktet først når uhellet er ute, så vi setter pris på at vi nå får være i forkant og kan avverge eventuelle hendelser, sier Eilertsen.

Arkeologisk museum ble kontaktet av fylkeskommunen etter initiativ fra Vegvesenet som var bekymret for hvordan arbeidet deres ville påvirke steinkorset.

Oddvar Kaarmo

INITIATIVTAKER: Prosjektleder Oddvar Kaarmo i Statens vegvesen.

Foto: Statens vegvesen

Oddvar Kaarmo, prosjektleder i Statens vegvesen, forklarer at de har gjort rystelsesmålinger og har standardverdier som gjelder for denne typen fortidsminne.

– Målingene ligger godt under disse verdiene. Hvis man sammenligner med hva dette korset har blitt utsatt for opp gjennom tiden av storm og annet uvær blir det en marginal påvirkning. Men vi ønsker å være på den sikre siden uansett, sier Kaarmo.

I tillegg følger de opp rystelsesmålingene etter hver salve når arbeidet settes i gang.

– Det er to ting som er viktig for oss i denne sammenhengen: at vi får sikret korset på en forsvarlig måte, samtidig som vi har full framdrift i arbeidet med tunnelen, sier Kaarmo.