Her mener Mattilsynet dyrevelferden var verst: – Handler om dyr som lider

– Dette dreier seg om dyr som lider og som har et særskilt behov for tilsyn, stell og oppfølging, noe som medfører alvorlighet, sier Carl Andreas Grøntvedt. Han er veterinær, forsker og fagansvarlig for svin i Veterinærinstituttet.

Totalt fattet Mattilsynet 334 vedtak etter tilsyn i 582 grisebesetninger over hele landet. I tillegg ble det fattet 115 hastevedtak, der 25 var vedtak om avliving.

Veterinærinstituttet var med på å peke ut besetningene som fikk uanmeldt besøk av Mattilsynet.

Grøntvedt påpeker at det er et offentlig regelverk som tydelig definerer minimumsstandard for hvordan svinevelferden skal ivaretas. Disse minimumsstandardene definerer ikke optimale forhold, men er minstekrav.

Grøntvedt mener det er alvorlig at det blir avdekket så mange brudd på disse minimumskravene. I 56 prosent av besetningene avdekket Mattilsynet regelbrudd.

– Det er viktig at dette regelverket følges, noe som er dyreeiers ansvar. Som Mattilsynet skriver i rapporten er det ikke godt nok at det avdekkes brudd på minimumskravene i regelverket i om lag halvparten av tilsynene. Denne oppfatningen deler Veterinærinstituttet.

Verst på Sør- og Vestlandet

I Mattilsynets rapport står det hvor de fleste inspeksjonene har vært. 238 av besetningene som ble sjekket, var i region sør og vest. Det gjør denne regionen til den med klart flest tilsyn.

Samtidig er det i region sør og vest det ble gjort flest alvorlige funn:

• 83 av 115 hastevedtak.
• I 1 av 3 besetninger mente Mattilsynet at det var for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Landsgjennomsnittet var 1 av 4.
• 5 av 5 overtredelsesgebyr, som man får som følge av gjentatte regelbrudd.
• 2 av 2 aktivitetsforbud.
• 3 av 5 vedtak eller varsel om tvangsmulkt.

– Det er kjempealvorlig, det handler om tillit. Tillit til næringen, tillit til at det kjøttet vi bruker kommer fra dyr som har hatt det bra. Det er ikke godt nok.

Det sier stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF). Hun er tidligere landbruksminister, og fra Rogaland som er en del av Mattilsynets region sør og vest.

Det var også i Rogaland arbeidet til Mattilsynet begynte. NRK omtalte de første resultatene i 2017.

Tilsynene i forbindelse med denne siste store tilsynskampanjen, ble gjennomført i 2021 og 2022.

– Jeg blir utrolig skuffet. Dette har vært et fokus over lang tid. Det har kommet både beskjeder, advarsler og økt tilsynsmengde. På tross av det har vi alle disse avvikene, sier Bollestad.

Ber bondeorganisasjoner ta grep

Bollestad mener det er viktig at bøndenes organisasjoner tar opp problematikken internt.

– Er ikke dette nok må man lage politiske vedtak som stiller strengere krav, men det kan også bringe utfordringer for den enkelte bonde.

Hun mener mange av avvikene kan fikses, og at det er viktig å begynne med det letteste først.

– Det går blant annet på strø og rotemateriale. Når bønder sparer på dette sier det noe om utgiftene i landbruket akkurat nå. Høye strømutgifter, driftsutgifter og renter som gjør at en sparer på ting. Vi må sikre et landbruk som har økonomi som kan gjøre tiltak som fremmer god dyrehelse.

Vil lære av andre

Marit Epletveit, som er leder i Rogaland bondelag, sier de må se nærmere på grunnen til at det er slik.

– Vi må gå i dialog med Mattilsynet og andre regioner om hva vi kan lære av dem og hvordan vi kan forbedre dyrevelferden.

Mattilsynets region øst kom best ut i tilsynskampanjen. Der ble det avdekket regelbrudd ved 1 av 3 besetninger, altså et godt stykke under landsgjennomsnittet.

Epletveit kaller resultatene en belastning.

– Samtidig vil vi det beste for dyra. Alle går i fjøset med stolthet, steller dyra så godt de kan, og prøver hver dag å forbedre seg for å unngå avvik og at dyra skal ha det godt.

Vil ikke skjerpe regelverket

I NRKs omtale av Mattilsynets funn, var det flere som nå ville spille ballen til regjeringen.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), også fra Rogaland, mener det ikke er regelverket det er noe galt med.

– Det er viktig å ikke få panikk. Når det er brudd på regelverket så må man jobbe for å håndheve. Jeg tror ikke en løsning er å skjerpe regelverket, sier han.

Han bruker ikke like store ord som Bollestad om funnene. Han mener andelen besetninger med alvorlige funn, har gått ned.

– Jeg tror det er viktig å si at svært mange grisebønder driver bra. Sammenlignet med tidligere er det få besetninger det er gjort alvorlige funn i.

Grisebøndene må holde oppe tempoet og gå grundig inn i funnene, mener Pollestad.

Han mener næringen må bruke tilsynskampanjen som læring og motivasjon.

– Vi skal ikke være fornøyd med det, men det er viktig å sette det i perspektiv. Sånn sett har det vært en positiv utvikling i næringen.