Linnea har blitt slått og klort på jobb uten å melde fra: – Har blitt en del av jobben

– Jeg har opplevd å bli slått og klort, men har likevel ikke skrevet avvik, sier Linnea.

Hun har vært ansatt hos flere helseinstitusjoner i Rogaland, og har vært yrkesaktiv i helse- og omsorgssektoren i fem år.

Av hensyn til arbeidsplassene hennes bruker ikke NRK Linneas etternavn.

Selv om hun innrømmer at hun tidligere ikke har vært noe prakteksemplar, håper hun nå at flere ansatte tar ansvar for egen arbeidshverdag.

En del av hverdagen

Eksempler på avvik i helse- og sosialsektoren kan være mindre alvorlige, som lys som ikke fungerer som de skal. Men det kan også bety at man blir slått, klort, spyttet på, trakassert eller truet, av eksempelvis brukere, pasienter eller kunder.

Tall fra 2016 og 2019 viser at det er i helse- og sosialtjenesten det er størst risiko for å bli utsatt for slike hendelser.

Linnea sier det har blitt større fokus på avvik på arbeidsplassene hennes i det siste, men at mange også tenker at det er en del av jobben.

– Jeg tror man glemmer å skrive avvik fordi det blir en vanesak. Om det er voldelige pasienter eller brukere, blir man kanskje vant med at de gjør sånn, og slutter å tenke så mye over det, sier hun.

I tillegg påpeker hun at pasientene eller brukere gjerne ikke forstår situasjonene de er i.

– Da kan de utagere på den måten. Vi vet at intensjonen ikke er å skade oss, og vi får ofte sympati for dem, i stedet for å tenke at man skal sette seg ned og skrive avviket.

Samtidig opplever Arbeidstilsynet en betydelig underrapportering av avvik i helsesektoren.

– Vi erfarer at det er en underregistrering av vold og trusler i helse- og sosialsektoren, og at det skjer i de fleste virksomheter også der de har et system for å melde avvik, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Gunn Robstad Andersen.

Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Flere årsaker

Andersen i Arbeidstilsynet sier inspektørene erfarer at en del virksomheter i helse- og sosialsektoren underregistrerer avvik fordi:

1. Vold og trusler anses som «en del av jobben». Det «skjer hele tiden»
2. På noen arbeidsplasser utsettes arbeidstakerne så hyppig for vold og trusler at det ikke er praktisk mulig å registrere hendelsene.
3. Arbeidstaker opplever at avvikene ikke blir fulgt opp av ledelsen.
4. Arbeidsgiver eller -taker er usikker på hvilke tilfeller som er «alvorlige nok».

Linnea påpeker også at helse- og omsorgspersonell gjerne ikke orker å sitte på overtid for å skrive avvik.

– Man får beskjed om å skrive avvik, men så får man det travelt i løpet av en kveldsvakt. Når man blir sliten og utbrent etter store hendelser på jobb, vil man bare hjem. Da skriver man ikke avvik, sier hun.

I 2021 ble Arbeidstilsynet varslet om til sammen 57 ulykker som følge av påført voldsskade og fem trusler om vold innen helse- og sosialtjenester.

– Det er nok også mørketall knyttet til antall varslinger som vi mottar om vold og trusler i sektoren, sier Robstad Andersen.

Hun peker på at ikke alle avvik skal meldes til Arbeidstilsynet. De skal varsles dersom arbeidstaker blir alvorlig skadet som følge av eksempelvis vold på jobb.

En «ond sirkel»

Marius Bergeslien Malmo er foretakshovedverneombud ved Stavanger universitetssjukehus. Han mener avviksrapportering er noe av det viktigste helseansatte gjør ved siden av jobben for pasientene.

– Avvikssystemet er ett av mange kvalitetssystemer vi bruker for å justere det vi driver med, sier han.

Avvik er en del av dokumentasjonen som danner grunnlaget for risikovurderingen i en virksomhet. Målet er å redusere tallet på avvik og å redusere mulige kostnader som følge av avvikene. Det er også en nøkkelfaktor når det skal vurderes bemanningsbehovet på arbeidsplassene.

– Jeg har arbeidet flere steder hvor det har vært underbemannet, og det ender med sykemeldinger og avvik som ikke har blitt skrevet. Da får vi ikke inn ekstra folk, fordi vi ikke har noen argumenter når det ikke blir skrevet noe, sier Linnea.

Får avvik på at det ikke blir skrevet avvik

Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Helse Stavanger, Mette Øfstegaard, sier det varierer hvor flinke arbeidstakere er til å melde avvik.

– Noen er flinke til å melde. Andre melder en gang uten å få respons, og de opplever at det ikke skjer noe. Det er synd. Vi ber folk om å melde fra, sier Øfstegaard.

Hun poengterer at videreføring av avviksmeldinger er en sentral del av hennes rolle som tillitsvalgt.

– Hvis vi skal klage på noe som tillitsvalgte, og det ikke er skrevet avvik på det, stilles det spørsmål ved om det virkelig har skjedd, sier hun.

NRK har i forbindelse med denne saken vært i kontakt med flere kommuner, som alle sier de har fokus på avviksskriving.

Som en av avdelingslederne i den ene institusjonen skriver:

«Vi har fått avvik på at det ikke blir skrevet avvik. Jeg har også etterlyst avvik som vi har sett, og som ikke har blitt skrevet.»

Samtlige kommuner gir uttrykk for at de oppfordrer personalet til å ha lav terskel når det gjelder rapportering av avvik.

Har blitt diskutert i årevis

Fagleder for helse og velferd i KS, Anne Gamme, kjenner ikke til tall som understøtter Arbeidstilsynets syn om underrapportering.

– Men det vi vet er at det har vært mange diskusjoner gjennom flere år som handler om hvordan avvik skal føres, både når det gjelder avvik på HMS og andre avvik.

Hun legger til at KS opplever at det er stor interesse for å skape en kultur for å føre avvik, og for å ivareta et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring av HMS og pasientsikkerhet.

– HMS-avvik skal meldes når det er brudd på HMS-lovgivingen. Det kan forekomme tvil om når det er brudd og ikke, eller hvorvidt en sak skal kategoriseres som en uønsket hendelse eller avvik. Det viktigste er uansett at meldingen tas tak i.