Havforskningsinstituttet kartlegger havbunnen utenfor Utsira før vindturbinutbygging

Hopp til innhold

– Her er en tarmsjøpølse, sier overingeniør Heidi Gabrielsen fra Havforskningsinstituttet, mens hun viser frem en slimete skapning funnet på havbunnen utenfor Utsira.

Videre tar hun frem en ny vekst fra havet.

– Jeg tror dette er fingersvamp. Vi bruker bare latin, så jeg kaller denne antho dichotoma.

En bunntråler henter opp flere tusen skapninger fra havbunnen som blir spylt og sortert.

Havforskningsinstituttet kartlegger området hvor en stor vindturbinpark er planlagt. Bunnforholdene skal studeres nøye først.

Havforskningsinstituttets filmutstyr. — En stor rigg med kamera er klar for å filme havbunnen.
Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Denne grabben bruker havforskerne til å ta prøver av det øverste laget med sediment på havbunnen. Dermed renser havforskerne fangsten - slik at det kun er det biologiske igjen. — Denne grabben bruker havforskerne til å ta prøver av det øverste laget med sediment på havbunnen. Dermed renser havforskerne fangsten – slik at det kun er det biologiske igjen.
Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Tekniker Lene Christiansen bruker vann for å skille gjørme fra dyrene alt det spennende biologiske som bor i havet. — Tekniker Lene Christiansen bruker vann for å skille gjørme fra dyrene og alt det spennende biologiske som bor i havet.
Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

– Vi vil se på hva som er her før de bygger noe. Det hjelper oss med å bestemme hvordan man best kan gjøre bedre forvaltning her, sier Genoveva Gonzalez-Mirelis, toktleder fra Havforskningsinstituttet.

Dokumenterte bunnen

Med forskjellige redskaper henter Havforskningsinstituttet opp både dyr- og jordprøver fra havbunnen.

Med en stor videorigg dokumenterer de også på film.

– Vi var nede på 260 meter og filmet 200 meter langs havbunnen for å se hva som lever der. Fisk, svamp og sjøliljer så vi blant annet, sier Barbro Haugland, overingeniør på Havforskningsinstituttet.

Nå starter den store jobben me å registrere alle funnene.

– Det er mange tusen arter, og vi er mange mennesker som jobber med å få kartlagt dyrelivet på havbunnen, sier Gabrielsen.

Ønsker lik forskning på fugl

Naturvernforbundet er positive til arbeidet Havforskningsinstituttet gjør på havbunnen.

– Det er opplagt bra at det forskes i området, og at det gjøres før det plasseres havvinturbiner, sier Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund.

Når det gjelder miljøkonsekvenser tror han at fraværet av tråling vil bli så positivt at negative konsekvenser av ankerfeste for turbiner vil ha mindre effekt.

Han er mer bekymret for sjø- og trekkfugl i området og ønsker seg liknende forskning på dette.

– Det bør forskes på hvor mye området brukes av sjøfugl og trekkfugl, på skadeomfang og eventuell unnvikelse. Det kan hende trekkfugl unnlater å bruke området. Det kan bety at de må fly lengre eller rett og slett ikke trekker, sier Gulowsen.

Hvis viktige trekkruter eller næringsområder blir utilgjengelige for sjø- og trekkfugl, kan det få store konsekvenser for bestanden til noen fuglearter, mener han.

Derfor ønsker Naturvernforbundet at det forskes på fuglenes adferd i området i dag, like grundig som Havforskningsinstituttet nå gjør på havbunnen.