– Jeg er ikke så veldig interessert i det. Det er ikke noe jeg har satt meg inn i, og jeg vet for lite om det til at jeg føler at jeg kan stemme, sier Julie Andal (17).
– Jeg vet ingenting om det. Hvis jeg hadde visst fordeler og ulemper, så kunne jeg kanskje ha stemt, mener Melisa Dulger (19).
Les også:
De er venninner og kommer fra to forskjellige kommuner. I slutten av mai kan Julie fra Sandnes og Melissa fra Stavanger gå til urnene for å stemme ja eller nei til storkommune.
Frykter at få stemmer
Foreløpig engasjerer saken lite. Jentene innrømmer at de ikke har fått med seg at det skal være et valg i slutten av mai.
– Det er leit hvis det blir veldig lav valgdeltagelse.
Det sier Arnfinn Rosnes hos fylkesmannen i Rogaland.
– Hvis det er under femti prosent, som vi har eksempler på fra andre fylker, da er det ganske få som har tatt en beslutning. Vi vil nok i vektskålen og ha med hvor mange som har deltatt i en folkeavstemning. Hvis det er lav deltagelse, og knapt flertall for noe, så legger vi ikke like stor vekt på det, som på et tydelig svar fra folket, sier Rosnes.
Etterlyser politikerne
Han vil ha aktive politikere til å piske opp stemningen, særlig på Nord-Jæren, der han synes prosessen har vært for utydelig for folk.
– De kan bidra til folkeopplysning. Provosere hverandre, komme med sine meninger og ta politisk ledelse. Litt positiv støy, som i andre valgkamper, sier Rosnes.
Les også:
Han mener at det er spesielt viktig å engasjere de unge.
– Det er viktig å involvere skolen og være ute aktivt der ungdommen treffes, sier han.
Sosiale medier
Der ungdom ofte treffes, på sosiale medier, har de to venninnene ikke fått med seg et ord om kommunereformen, men mye om den amerikanske valgkampen.
Les også:
– Jeg hører mer om Donald Trump og Hillary Clinton og Bernie Sanders, enn om de lokale politikerne, sier Julie.
– Jeg tror de er mye flinkere til å bruke sosiale medier. Det er der vi legger merke til det. Hvis det kommer noe på Facebook, så vet alle om det, mener Melissa.