Flere bønder synes de tjener penger

Nesten halvparten av bøndene i Rogaland synes økonomien har bedra seg de siste åra, viser en rapport. Fylkets mange storbønder passer regjeringas politikk, svarer Bondelaget.

Mener økonomien i landbruket har blitt bedre

VIDEO: 47 prosent av bøndene i Rogaland synes de har fått bedre økonomi. 33 prosent mener de tjener det samme som før, mens resten synes det går dårligere.

Flere bønder i Rogaland opplever at økonomien blir bedre. Det viser en rapport fra Norsk senter for bygdeforskning, som presenteres tirsdag. Nesten halvparten – 47 prosent – oppgir at økonomien har utvikla seg i positiv retning de siste åra.

Bonde Marit Epletveit

Marit Epletveit er innstilt som ny leder i Rogaland Bondelag.

Foto: Mari Friestad / NRK

– Landbruket i Rogaland har kommet godt ut av endringene som har skjedd i de siste åra, sammenligna med gjennomsnittet i landet, sier seniorforsker Jostein Vik.

30 prosent av bøndene svarer at de har opplevd liten eller ingen endring. Resten oppgir at økonomien har blitt svakere.

Flere positive i 2017 enn i 2010

En tilsvarende undersøkelse gjort i 2010 viste litt andre tall. Den gang mente bare 33 prosent av bøndene det samme. Regjeringas politikk i kombinasjon med størrelsen på de rogalandske gårdsbruka er forklaringa, mener forskerne.

– I Rogaland er det generelt større bruk, og stor produksjon blant melkebøndene. Tilskudda har økt spesielt for denne gruppa, sier Vik.

Førsteslått på Jæren

Slått på Jæren. Ofte kan bøndene her slå gresset lenge før bønder andre steder i landet.

Foto: Øystein Otterdal / NRK
Jostein Vik

Jostein Vik, seniorforsker ved Norsk senter for bygdeforskning.

Foto: Randi Indrebø

– Politikken har endra seg, og det er veldig bra at det er flere som sier at de tjener penger – og flere som tjener penger, sier Marit Epletveit, som er innstilt som ny leder når Rogaland Bondelag skal ha årsmøte i mars.

Bondelaget: – Belønner de store

Hun er ikke overraska over at Rogaland økonomisk har kommet bedre ut enn resten av landet.

– Forklaringa er nok delvis at Rogaland har mange store produsenter, og mange dyktige bønder. Derfor tjener de også penger. Det har vært godt på melk i det siste, og balanse i markedet både for gris og til dels sau. Så det har vært gode muligheter for å tjene gode penger, sier hun.

Men regjeringas politikk, som belønner dem som satser stort, har også et bakteppe, mener Epletveit.

– Det er stort sett de store som tjener penger, og da blir det mindre til de små. Hvis du ikke har mulighet til å utvide, er det ikke så lett å henge med i svingene. Det er stor fare for at mindre bruk, spesielt i Ryfylke og Dalane, blir lagt ned, sier hun.

Frykter økt nedlegging

Ifølge seniorforsker Jostein Vik er det allerede flere bønder som har måttet legge ned, spesielt andre steder i landet.

– Mye av jorda på små bruk, spesielt enger nord på Vestlandet, går ut av drift. På Jæren og i Rogaland er ikke tendensen like sterk, for jorda drives i stedet av andre. Men det er ingen tvil om at hvis dreininga av tilskudd over på store bruk fortsetter, vil det være mindre lukrativt å drive for de små. Og det kommer til å bli mer nedlegging, mener han.