Flere bønder synes de tjener penger

Flere bønder i Rogaland opplever at økonomien blir bedre. Det viser en rapport fra Norsk senter for bygdeforskning, som presenteres tirsdag. Nesten halvparten – 47 prosent – oppgir at økonomien har utvikla seg i positiv retning de siste åra.

– Landbruket i Rogaland har kommet godt ut av endringene som har skjedd i de siste åra, sammenligna med gjennomsnittet i landet, sier seniorforsker Jostein Vik.

30 prosent av bøndene svarer at de har opplevd liten eller ingen endring. Resten oppgir at økonomien har blitt svakere.

Flere positive i 2017 enn i 2010

En tilsvarende undersøkelse gjort i 2010 viste litt andre tall. Den gang mente bare 33 prosent av bøndene det samme. Regjeringas politikk i kombinasjon med størrelsen på de rogalandske gårdsbruka er forklaringa, mener forskerne.

– I Rogaland er det generelt større bruk, og stor produksjon blant melkebøndene. Tilskudda har økt spesielt for denne gruppa, sier Vik.

• LES OGSÅ: Frp sin lette i mjølkepolitikken gjer bøndene sure
• LES OGSÅ: Omstridte grep skal gi mer konkurranse i landbruket

– Politikken har endra seg, og det er veldig bra at det er flere som sier at de tjener penger – og flere som tjener penger, sier Marit Epletveit, som er innstilt som ny leder når Rogaland Bondelag skal ha årsmøte i mars.

Bondelaget: – Belønner de store

Hun er ikke overraska over at Rogaland økonomisk har kommet bedre ut enn resten av landet.

– Forklaringa er nok delvis at Rogaland har mange store produsenter, og mange dyktige bønder. Derfor tjener de også penger. Det har vært godt på melk i det siste, og balanse i markedet både for gris og til dels sau. Så det har vært gode muligheter for å tjene gode penger, sier hun.

Men regjeringas politikk, som belønner dem som satser stort, har også et bakteppe, mener Epletveit.

– Det er stort sett de store som tjener penger, og da blir det mindre til de små. Hvis du ikke har mulighet til å utvide, er det ikke så lett å henge med i svingene. Det er stor fare for at mindre bruk, spesielt i Ryfylke og Dalane, blir lagt ned, sier hun.

Frykter økt nedlegging

Ifølge seniorforsker Jostein Vik er det allerede flere bønder som har måttet legge ned, spesielt andre steder i landet.

– Mye av jorda på små bruk, spesielt enger nord på Vestlandet, går ut av drift. På Jæren og i Rogaland er ikke tendensen like sterk, for jorda drives i stedet av andre. Men det er ingen tvil om at hvis dreininga av tilskudd over på store bruk fortsetter, vil det være mindre lukrativt å drive for de små. Og det kommer til å bli mer nedlegging, mener han.