Strid om gigantisk musikksamling kan havne i retten

– Min far hadde snudd seg i graven opptil flere ganger hvis han hadde hørt dette, sier Terje Dørumsgaard.

Faren Arne Dørumsgaard drømte om at Norge skulle få internasjonalt lydarkiv. Da staten sa nei, ga han til slutt sin enorme musikksamling til Stavanger kommune i 1984.

Avtalen kom i stand etter at Dørumsgaard fortalte om samlingen i et NRK-program i 1983.

Men nå vil kommunen ikke lenger ha ansvar for å drifte Norsk Lydinstitutt, som ble opprettet for å ta vare på den unike samlingen.

Dørumsgaards gave besto av 80.000 plateinnspillinger, 10.000 spolebånd, 5000 kassetter og 3000 musikkbøker.

– Den gangen var forsikringsverdien 30 millioner kroner. Kommunen fikk det for en krone. Mye av materialet er uerstattelig. Det finnes ikke andre steder, sier sønnen.

Musikkbiblioteket er utvidet med flere samlinger, og består nå av nær 200.000 lyd-enheter og bøker. Det gjør den til en av verdens største åpne samlinger av klassisk musikk.

Siste tilskudd kom i september, da instituttet fikk 10.000 vinylplater fra to kunstnere i Oslo.

Presset økonomi

For Stavanger kommune betyr avtalen i år en utgift på drøyt 2,7 millioner kroner.

Kommunen dekker faste utgifter, inkludert lønn til daglig leder og en halv stilling som musikkbibliotekar. Men nå sier politikerne stopp.

– Det handler om prioritering. Vi har sagt hele tiden at det nå er utøvende kunstnere og det frie feltet som må skjermes i en økonomisk svært krevende tid for kommunen, sier leder i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog (Ukis) i Stavanger, Dag Mossige (Ap).

Det som særlig bekymrer politikerne er en del av avtalen som sier at kommunen forplikter seg til å øke deler av støttebeløpet med 6,5 prosent hvert år.

Et enstemmig utvalg ba i september om at instituttet kutter budsjettet med minimum 6 prosent. De ba også om å få en juridisk vurdering av muligheten for å si opp avtalen.

Nå har advokatkontoret Schjødt kommet fram til at det er mulig. Kommunedirektøren foreslår at det skjer 1. januar 2022.

Kan bli erstatningskrav

Norsk Lydinstitutt fortviler, og mener kommunen ikke har rett til å si opp avtalen.

Stiftelsen har engasjert advokatfirmaet Projure, som konkluderer med at kommunedirektørens innstilling er rettsstridig.

Senioradvokat Erik Mauritzen skriver i et notat at han mener arvingene vil kunne kreve erstatning for avtalebrudd, hvis kommunen sier opp avtalen.

– Styret har ikke noe valg. Hvis politikerne støtter kommunedirektøren, må vi be om å få en voldgiftsdom, sier styreleder i Norsk Lydinstitutt, Bjarne Kvadsheim (Sp).

Han mener det er kommunens oppgave å finne noen som kan overta eller dele forpliktelsene, hvis den vil trekke seg fra avtalen.

– Det var jo kommunen som tok initiativ til å få samlingen hit. Jeg skulle ønske de tok inn over seg at vi er den eneste byen i Norge som har noe slikt. Det er unikt for Stavanger, sier Kvadsheim.

En som egenhendig var med på å hente samlingen fra Dørumsgaards hjem i Nord-Italia, er Per Dahl.

Han er musikkforsker ved Universitetet i Stavanger (UiS), og fagkonsulent for samlingen.

– De har tydelig sagt at de helst vil kappe armen av instituttet så fort som mulig. Det er en ganske lite kulturvennlig tankegang.

Se NRK-program om debatt rundt overtakelsen i Stavanger og åpningen i 1990:

• NRK TV – Musikk! Musikk! – 28. mars 1990

– Uredelig saksframstilling

De to er særlig opprørt over formuleringene i saksframlegget til politikerne tidligere i høst.

Her fremstiller kommunedirektøren et tenkt framtidsscenario. Regnestykket viser at en årlig økning av tilskuddet vil tilsvare et driftstilskudd på 725 millioner kroner i 2125.

«Ytterligere noen århundrer fram i tid, hensyntatt et moderat inflasjonsnivå, vil alle kommunens inntekter måtte overføres til drift av lydinstituttet».

– Å gå 105 år fram i tid. Det er på grensen til det uredelige, sier Dahl.

Også Kvadsheim sperret øynene opp da han leste at lydinstituttet skulle kunne velte hele kommuneøkonomien en gang langt inn i framtiden.

– Jeg har aldri opplevd noe slikt i min lange fartstid som politiker, og har lite sans for det. Det rareste er jo at han ikke sier noe om hvordan kommunens inntekter vil se ut i 2125. Som det ble sagt i utvalget; dette er å leke seg med tall for å skape følelser.

Herbjørn Tjeltveit, direktør for innbygger- og samfunnskontakt i kommunen, kommenterer saken i en e-post til NRK:

– Utgangspunktet for vurderingen er at avtalens regulering av tilskuddet er urimelig. Denne urimeligheten ble forsøkt understreket retorisk i saken ved bruk av en matematisk framskriving over lang tid.

Usikkert om UiS kan overta

Universitetet blir nevnt av kommunen som en mulig ny avtalepartner for Norsk Lydinstitutt.

Samlingen er lokalisert i Bjergsted, der hele byens klassiske musikkmiljø er samlet, inkludert fakultet for utøvende kunstfag ved UiS.

– De delene av samlingen som består av sjeldne innspillinger har betydelig forskningsverdi, sier dekan ved fakultetet, Morten Schjelderup Wensberg.

Fakultetet har nylig ansatt en ph.d.-stipendiat som skal bruke musikksamlingen til å forske på et kunstnerskap i historisk kontekst.

UiS har også bestilt en uavhengig fagfellevurdering av instituttets forskningsmessige potensial.

Men en mulig overtagelse er høyst usikker.

– I dagens økonomiske situasjon vil det være svært vanskelig for fakultetet å påta seg økonomiske forpliktelser uten eksterne partnere og friske midler. Men vi er opptatt av å finne gode løsninger, sier Wensberg.

Kommunedirektørens forslag skal behandles av politikerne 11. november. Familien ser ingen umiddelbar løsning.

– Dette er en del av fars livsverk. Det ville jo være veldig synd hvis det skal forsvinne på grunn av noen kroner.