Dobbelt så mange plukker søppel

– I fjor hadde vi 18.500 frivillige strandryddere – i år er vi 48.000, forteller Malin Jacob (28) som er prosjektleder i den ideelle foreningen Hold Norge Rent (HNR), som arbeider mot forsøpling.

Aldri før har så mye søppel – i all hovedsak plastikk – blitt samlet og ryddet bort fra kysten av Norge.

– Totalt er det i år plukket over 1000 tonn marint avfall, mot knapt 400 tonn i fjor. Dette er superrekord, sier en engasjert Jacob som koordinerer den nasjonale strandryddingen.

– Nødvendig vekker

– Hordaland har hatt en enorm økning, og det er kanskje ikke så rart ettersom det var på Sotra hvalen med søppel i magen strandet, svarer Jacob.

En av dem som plukker mye søppel her er Kenneth Bruvik i Jeger- og fiskeforbundet, også han har vært ekstra mye ute i år.

– Det fine er at vi faktisk fjerner ting, og når vi gjør det så vil de ikke tilføre mer mikro- og nanoplast til næringskjeden.

I hånden har han en blomsterpotte av plast som han nettopp plukket med seg. Han tror ikke søppelryddingen er en trend som gradvis vil dø ut.

– Jeg er sikker på at folk nå har fått den vekkeren som er nødvendig for at de skal forstå hvor farlig dette er, og hvor viktig det er at folk engasjerer seg, sier han.

Her rydder vi mest

HNR sine nasjonale tall, i rapporten om strandrydding, er foreløpig ikke ferdiganalysert og vil derfor først blir publisert i neste uke. Men tallene viser allerede nå hvilke fylker som er på topp i ryddestatistikken

– I tillegg til Hordaland er Nordland, Rogaland og Møre og Romsdal de absolutt mest engasjerte rydderne. Mens Hedmark ligger på bunn, men det er kanskje ikke så rart i og med at det er et innlandsfylke, sier Jacob.

• LES OGSÅ: I fremtiden kan du måtte betale for strandrydding

Det meste av søppelet vårt kommer fra privat avfall. Så fortsetter listen med søppel fra maritim næring (fiske, oppdrett), industri og så sanitær/kloakk.

Forsøpling på timeplanen

I dag står forsøpling på agendaen i Rogaland. Konferansen «Plastikk Fantastisk» handler om marin forsøpling, og har som hensikt å bringe alle de som er engasjert rundt plastikk i havet nærmere hverandre.

– I starten opplevdes plastikk som fantastisk, og i 50 år har vi jo laget alt i plastikk – og nå sitter vi her med problemet. Så hva gjør vi nå? Det sier Lene Kramer (41), som er prosjektkoordinator for konferansen på Sola.

• LES OGSÅ: – Plast er en av de største pågående naturkatastrofene

– Det finnes ingen strand uten plastikk lenger, uansett om det er mennesker der eller ikke, og det er ikke greit, sier Kramer.

• NETT TV: Se Viten og vilje – plasthavet