Hopp til innhold

Long covid: Dobbelt så mange kvinner rammes

Mens flest menn fikk alvorlig akutt covid under pandemien, får dobbelt så mange kvinner long covid.

Miriam Østvik Jenssen

Miriam Østvik Jenssen fikk korona i desember 2022. Hun har ikke blitt frisk.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Dette er bekymringsfullt, mener forsker Ole Bernt Lenning ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Han peker samtidig på at 25 prosent flere menn og kvinner har oppsøkt fastlegen sin med utmattelse siden pandemien startet og fram til nå.

Blant dem har dobbelt så mange kvinner fått diagnosen kronisk utmattelse i 2023.

Om lag 160.000 kvinner fikk diagnosen, mot 74.000 menn.

Lang kø utenfor Time Rådhus i Rogaland for å få fjerde koronavaksine.

Lang kø utenfor Time Rådhus i Rogaland for å få fjerde koronavaksine.

Foto: Odd Rune Kyllingstad

Det viser tall fra tall fra Helfo.

Utmattelse er et av hovedsymptomene ved long covid etter internasjonale kriterier (NICE).

Dette samsvarer også med internasjonale tall.

I en stor engelsk studie publisert i Nature Communications er long covid i underkant av halvannen ganger så hyppig hos kvinner som hos menn.

– Det viser også vår forskning. To tredjedeler er kvinner, sier Lenning.

Ole Bernt Lenning forsker på long covid.

Forsker Ole Bernt Lenning ved Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Sammen med Roald Omdal, overlege og professor emeritus ved Stavanger universitetssjukehus, forsker han på å finne årsaken til at noen rammes av long covid, mens andre ikke gjør det.

Et liv satt på vent

Ifølge en ny stor internasjonal studie (ekstern lenke) rammer long covid 10 prosent av alle som har hatt korona globalt i ulik grad. I tillegg kommer mørketall.

For mange har long covid satt livet på vent på ubestemt tid.

En av dem er Miriam Østvik Jenssen fra Stavanger, som har vært syk i over ett år.

Miriam Østvik Jenssen

– Jeg lever et parallelt liv. Familien drar ut på ting, mens jeg er hjemme, sier Miriam Østvik Jenssen.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Fra en aktiv hverdag på høyt nivå i kokkekunst er livet snudd på hodet.

38-åringen har bakgrunn fra stjernerestauranter og har vært på kokkelandslaget der hun var med på sikre Norge et OL-sølv. Som kvalitetsansvarlig for maten ved Stavanger universitetssjukehus har hun vanligvis ansvaret for å servere pasienter god og næringsrik mat.

Men nå har hun ekstrem utmattelse, hodepine, hjernetåke, dårlig hukommelse og konsentrasjonssvikt.

– Det må ikke forveksles med normal slitenhet. Det er ingenting som er normalt med dette, sier trebarnsmoren.

Hun har dårlig matlyst, kvalme, svimmelhet, og er veldig sensitiv for lyd og lys.

– Alle symptomene blir forverret av aktivitet.

Miriam Østvik Jenssen

Da håret til Miriam Østvik Jenssen begynte å falle av i store mengder, valgte hun å barbere alt bort. – Det var hardt, synes hun.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Menn og kvinner har ulik immunitet

– Det er viktig å finne nærmere ut om forsvarssystemet virker ulikt hos menn og kvinner. Vi vet at en del om dette, men foreløpig altfor lite, og nå er det en unik mulighet og et tidsvindu til å se nærmere på det.

Han viser til andre sykdommer der kjønnsforskjellene er store, som for eksempel ulike kreftsykdommer, autoimmune sykdommer og en rekke psykiske lidelser.

– Det er svært viktig å få mer kunnskap om disse mekanismene bak long covid. Finner vi ut hvorfor kvinner rammes mer enn menn, kan både diagnose og behandling spisses bedre inn mot den enkelte, sier Lenning.

Ole Bernt Lenning

Forsker Ole Bernt Lenning ved Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Han mener long covid sannsynligvis vil koste samfunnet et tosifret milliardbeløp.

– Om dette tiltar eller avtar, vet vi foreløpig lite om. En brøkdel av denne summen ville gitt såkorn til forskning på årsaken og bedre behandlingen, mener Lenning.

– Viktig kunnskap for helsevesenet

– At kvinner har en økt risiko for å få long covid, er først og fremst viktig innsikt og kunnskap for helsevesenet, sier Marte Kvittum Tangen, i Norsk forening for allmennmedisin.

Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin ser inn i kamera. Hun har langt lyst hår, og har på seg mørk overdel.

Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin er ikke overrasket over kjønnsforskjellene blant pasientene med long covid.

Foto: Thomas B Eckhoff / Den norske legeforening

Tangen mener det lettere kan hjelpe helsevesenet å finne diagnose og behandling.

– Kvinner har flere og mer diffuse symptomer enn menn. Forskning viser at det er vanskeligere å stille diagnose hos en kvinnelig pasient enn hos en mannlig, sier Tangen.

Når det gjelder forskning, er det uansett alltid viktig å bringe inn kjønnsperspektivet, påpeker FHI.

– Vi fant også vi en økt risiko for senfølger blant kvinner i vår siste systematiske gjennomgang av faglitteratur, sier Jan Himmels i FHI.

– Utfordringen er at uten å kjenne til årsaksforklaring generelt, kan man heller ikke si noe særskilt om kjønn. Det finnes mange teorier, men det er for tidlig å komme med en konklusjon. Men at immunsystemet kan ha en påvirkning, er ikke urimelig. sier Himmels.

Jan Himmels, FHI

Jan Himmels jobber med senfølger etter covid-19 i FHI​​​​​​​.

Foto: Privat

Ifølge FHI pågår det mange studier som fortsatt følger opp pasienter.

– Der er ganske vanlig i forskningsprosjekter/studier at funnene blir analysert basert på kjønn siden det kan har stor betydning, sier Himmels.

– Overlatt til seg selv

– Noen har ligget til sengs i uker, andre i måneder, sier Lenning om deltakerne i deres studie ved SUS.

Nesten alle har vært delvis eller helt sykemeldt i et halvt år, andre et helt år.

Pasientene blir overlatt til seg selv for hvile på ubestemt tid. Per i dag vet ikke helsevesenet hvilken behandling som virker, sier Lenning.

Hjemme på sofaen til Miriam Østvik Jenssen står tiden stille.

Det tar aldri slutt. Når kan jeg planlegge noe? Alt er åpent.

Miriam Østvik Jenssen

Miriam Østvik Jenssen mediterer ofte. – Det gir hvile av god kvalitet.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK