Hopp til innhold

Det viktigste beviset lå i frysen i over 20 år

Svaret på drapsgåten kan ha ligget urørt i et fryseskap i over 20 år, mens resten av strømpebuksa til Birgitte Tengs ble sendt til flere analyser uten å gi noen svar.

Påtalemyndigheten mener at et Y-kromosom i en blodflekk på Birgitte Tengs’ strømpebukse knytter 52-åringen til drapet.

FANT DNA: Påtalemyndigheten mener at et Y-kromosom i en blodflekk på Birgitte Tengs’ strømpebukse knytter 52-åringen til drapet. Men utklippet som gav resultater lå nedfrosset i over 20 år.

Foto: Politiet

– Det er nye analyser 24. og 26. september, og 22. oktober 1996. Etter dette blir prøven fryst ned. Nedfrysingen er ikke datert, men det var vanlig å fryse ned med en gang, sa Lone Wickstrøm, som har vært lokal etterforskningsleder i Birgitte Tengs-saken siden 2017.

Tirsdag redegjorde hun for retten muligheter for kontaminering, eller smitte, av DNA-bevisene i Birgitte Tengs-saken.

Lone Wickstrøm

ETTERFORSKNINGSLEDER: Lone Wickstrøm i Sør-Vest politidistrikt har vært lokal etterforskningsleder i Birgitte Tengs-saken siden 2017.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Ved å bruke flere tidslinjer forklarte hun hvordan strømpebuksa, og utklippet som ga DNA-treffet på den tiltalte mannen, har blitt håndtert de siste 27 årene.

Prøven fra utklippet på strømpebuksa som ga treff er kalt A-12-F.

Tidligere har NRK meldt at det tok over 20 år før prøvene ga svar.

– Jeg er veldig glad for at ny DNA-teknologi ser ut til å gi nye svar, sa tidligere etterforskningsansvarlig Thor Buberg.

I flere omganger hadde man prøvd å undersøke strømpebuksa uten å få svar, før 2017.

Nå viser det seg imidlertid at prøven som til slutt ga svar, ikke hadde vært undersøkt på 21 år.

– Ekstraktet har ligget nedfrosset fram til 2017, sa Wickstrøm.

NRK forklarer

Hva er DNA?

DNA

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Den har form som en lang stige som er bygget opp av to tråder.

Gener

Genene inneholder oppskriften på hvordan kroppen vår skal bygges, vokse og fungere. For eksempel hvilken øyefarge eller hårfarge vi får.

Vi arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far.

Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen.

Kromosom

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner.

Kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør totalt 46 kromosomer.

Alle parene består av to like kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene: X og Y. Kvinner har to X-kromosom, mens menn har et X og et Y-kromosom.

DNA-sekvens

En DNA-sekvens er et strekk av byggesteiner langs DNA-tråden.

Utenfor genene finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser som kalles Short Tandem Repeats (STR). Det er disse STR-områdene som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Hvert STR-område varierer fra person til person, og egner seg derfor svært godt for identifisering av enkeltindivider. Ved å analysere noen av disse områdene, får man laget en DNA-profil, som består av en tallrekke (også kalt DNA-fingeravtrykk). Jo flere STR-områder som undersøkes jo sikrere blir identifikasjonen. I Norge analyserer rettsmedisinere ofte i alt 21 områder.

Hva er mtDNA?

Mitokondriene ligger utenfor cellekjernen (der DNA-ligger), og har sitt eget DNA. Dette kaller vi mtDNA og det nedarves kun fra mor.

Kunne man fått treff før?

Y-kromosomanalyse begynte man å utvikle tidlig på 2000-tallet. Rundt 2005 hadde man gode standardiserte tester, sier Ragne Farmen.

Hun er DNA-analytiker og har tidligere vært sakkyndig ved Norges Domstoler. Frem til 2015 drev hun DNA-laboratoriet GENA, i Stavanger.

Ragne Farmen

DNA-analytiker: Ragne Farmen.

Foto: Paal Wergeland / NRK

I 2019 kom rapporten som viste delvis treff på den nå siktedes DNA i en Y-kromosomanalyse.

Teknologien som ga treff, har altså eksistert i nesten 20 år, ifølge Farmen.

Det som er unikt med Y-kromosomanalysen, er at man kan skille ut kun mannlig DNA der det er mye kvinnelig DNA. I denne saken, ville en vanlig DNA-analyse kun gitt treff på Birgitte, fordi det var hennes blod som var på strømpebuksa, sier hun.

Les også: Faren til Birgitte: – Kortversjonen er at jeg har det jævlig

Torger Tengs i vitneboksen
Torger Tengs i vitneboksen

Undersøkte andre deler av strømpebuksa

I tre perioder har det blitt gjort DNA-analyser i Birgitte Tengs-saken.

Strømpebuksa, som aktoratet anser som sitt viktigste bevis i saken, ble undersøkt i 1996 og 1997. Men analysemetodene var ikke gode nok.

I 2002 ble det satt i gang en ny DNA-runde. Da ble flere prøver fra strømpebuksa sendt til analyse.

Samme år avga den tiltalte 52-åringen DNA-prøve. Da ble hår og klær fra Birgitte Tengs samt referanseprøver av 43 personer, blant annet den fra tiltalte, sendt til Rettsmedisinsk institutt i Østerrike.

Mens utklippet som ble sikret i 1996, fortsatt lå i frysen.

Wickstrøm illustrerte dette ved å vise at tidslinja for A-12-F og resten av strømpebuksa hadde skilt lag i 96. Det var andre deler som ble analysert i 2002.

Analysene gav ingen treff.

I 2017 fikk Rettsmedisinsk institutt på Oslo Universitetssykehus et svakt treff på det mannlige Y-kromosomet i prøven av A-12-F. Prøven ble sendt videre til instituttet i Østerrike.

Les også: Dagen han fant Birgitte død har brent seg fast i minnet

Åstedsundersøkelse etter drapet på Birgitte Tengs i 1995
Åstedsundersøkelse etter drapet på Birgitte Tengs i 1995

Rettsmedisinsk universitet i Innsbruck i Østerrike gjør svært avanserte DNA-analyser og omtales som verdensledende på feltet.

– Kunne man fått treff på DNA allerede i 2002 hvis denne delen ble undersøkt?

I Baneheia-saken ble materialet sendt til et laboratorium i Spania, fordi der hadde man begynt å teste ut Y-kromosomanalyse tidlig. Hvor langt man var kommet i 2002, er vanskelig å si, men i 2004–2005 var det etablert standardiserte metoder, sier Farmen.

– Hvordan påvirker den teknologiske utviklingen et treff på midten av 2000-tallet sammenlignet med et treff i dag?

På midten av 2000-tallet kunne man teste for 17 markører. I dag kan man teste for flere markører, noe som gir analysen en større bevisverdi. Men det var gode tester på midten av 2000-tallet også, sier Farmen.

NRK forklarer

Hva er forskjellen på DNA-undersøkelsene i Birgitte Tengs-saken?

Hva er DNA?

DNA er arvestoffet vårt. Mellom genene i DNA-molekylet finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser. Disse kalles STR. Det er disse som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Første DNA-runde i Tengs-saken

Rettsmedisinsk institutt konkluderte i 1995 at hår sikret fra Birgitte Tengs hadde mannlig DNA og kunne tilhøre gjerningsmannen. Et av hårene var 30 centimeter langt. Fokuset ble da å lete etter en gjerningsperson med langt lyst hår.

En ny undersøkelse høsten 1996, viste at håret tilhørte Tengs selv.

Strømpebuksa som er sentral i saken i dag, ble undersøkt i 1996 og 1997. Men analysemetodene var ikke gode nok den gangen.

Stadig bedre analysemetoder

På starten av 2000-tallet utviklet analysemetodene seg. En begynte å bruke såkalte PCR-analyser og man begynte å analysere Y-kromosomet, altså det mannlige.

PCR er en metode der en kopierer DNA-molekyler, og gjør det mulig å analysere med betydelig mindre mengder biologisk materiale. Analyser har blitt mer og mer sensitive, så en kan gjøre analyser selv av materiale med dårlig kvalitet.

Andre DNA-runde i Tengs-saken

I 2002 blir DNA-prøver tatt av 43 personer, og sendt til et rettsmedisinsk institutt i Østerrike. I tillegg sendes hår og noen klær. Mannen som nå er tiltalt er blant de 43.

Rapporten viser at hårene, fem stykker, kommer fra fem forskjellige personer, men er vanskelige å identifisere noen ut fra.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

I 2016 blir det satt i gang et nytt DNA-prosjekt i sammenheng med at Tengs-saken blir den første saken til Kripos sin Cold case-gruppe. I oktober 2017 blir nytt og allerede testet biologisk materiale sendt til rettsmedisinsk institutt ved universitetet i Innsbruck i Østerrike. De gjør svært avanserte DNA-analyser og omtales som verdensledende på feltet. I 2019 kommer rapporten med resultatene som viser delvis treff på den nå siktedes DNA, funnet i en blodflekk på Tengs’ strømpebukse.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

Funnet på strømpebuksen er av såkalt Y-kromosom som kun menn har. Profilen er ikke entydig, men rettsgenetikere beregner at færre enn 43 personer i verden har de samme markørene, men alle disse vil være i samme farsslekt. Senere viser det seg at det har oppstått en sjelden mutasjon mellom tiltale og hans far. Dette utelukker at funnet kan kommet fra andre enn tiltalte.

Her fant politiet sitt viktigste bevis

Strømpebuksa ble sendt rundt

Forsvarerne til mannen har foreløpig ikke stilt spørsmål rundt om det er tiltales DNA i A-12-F. Spørsmålene har vært mer rundt hvordan det havnet der.

Utklippet av strømpebuksa, der tiltaltes DNA er funnet, ble sikret og lagt på glass og nedfrosset i oktober 1996. Et år og fem måneder etter drapet.

Men før dette var strømpebuksa flere steder.

Like etter drapet ble den sendt til Gades Institutt i Bergen. Så ble den fraktet til Haugesund politikammer for tørking, før den ble sendt videre til Kripos for undersøkelser.

Denne uka vil i hovedsak handle om DNA-beviset i rettssaken som pågår fram til jul i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Eksperter fra blant annet rettsmedisinske institutt i Østerrike og Nederland skal vitne.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.