Dagen han fant Birgitte død har brent seg fast i minnet

– Jeg så at det var Birgitte. Det var helt jævlig, sier bonden som fant Birgitte Tengs død lørdag morgen 6. mai 1995.

– Det er kanskje vanskelig å huske, sier aktor Nina Grande da hun skal starte utspørringen i Haugaland og Sunnhordland tingrett torsdag morgen.

– Jeg husker den dagen veldig tydelig. Det har brent seg veldig fast, svarte han.

– Dere må slå full alarm

Lørdag 6. mai 1995 var helt vanlig for bonden. Han hadde stelt dyrene og skulle vestover på Karmøy og hente en gravemaskin.

På Gamle Sundvegen oppdaget han en åpen grind.

– Da jeg skulle lukke den, så jeg at noe var slept på veien, og litt blod, sier han.

Hva har skjedd her? tenkte bonden. Kanskje noen hadde kjørt på en sau?

Han går opp i terrenget noen meter og ser leggene til et menneske.

Det første han tenker er at han må ringe politiet.

Han drar hjem og ringer fra fasttelefonen:

– Dere må slå full alarm. Det er katastrofe! gjengir bonden i retten.

Når politiet kommer, spør de om han vil komme bort og se.

– Det var jækla tøft å se at det var hun som lå der, sier han.

Han kjenner Birgitte Tengs godt. Hun og niesen hans var bestevenninner. Da han selv var liten, lekte han med Birgittes far.

– Vi hadde et nært forhold, sier han.

Kritiserer politiet

Bonden hadde en dårlig opplevelse av politiet helt fra han meldte om funnet, sier han i retten.

– Hele Karmøy er veldig misfornøyd med politiet. Det er dobbeltragisk, sier han.

Ifølge vitnet spør polititjenestemennene om han har plast hjemme.

Vitnet henter plast. Han husker ikke om den er ny eller brukt.

Han sier også at han reagerer på hvordan han selv og politiet tråkker rundt på åstedet og ødelegger spor.

Heller ikke hvordan avhørene foregår er han imponert over.

Han mener de ikke noterte godt nok fra avhørene og at han brukte mye energi på å korrigere det som ble notert.

Han mener det fortsatt er ting som ikke ble ordrett riktig.

– Jeg tror jeg er en av de som husker mest av dette, sier bonden i retten.

Aktor, Nina Grande, sier det er synd at han har denne opplevelsen.

– Et syn du aldri glemmer

Politioverbetjent Lars Grindheim var en av de to lensmannsbetjentene som rykket ut til åstedet da bonden ringte.

– Det er et syn du aldri glemmer, sier Grindheim som i dag er politioverbetjent.

Han forklarte i retten av de tenkte på sporsikring med en gang, og laget en ny inngang øst for liket.

Dommer Arne Vikse spør hva sikringen bestod av, og vitnet svarer at de satte opp sperrebånd mot vest.

Han husker også at de brukte både sperrebånd og en bil som sperret retningen mot Kopervik.

– Det blir en form for både indre og ytre sperring. Det var vi påpasselige med, sier han.

Deretter blir han igjen på stedet mens kollegaen varsler videre.

På spørsmål om hvordan åstedsdisiplinen var svarer Grindheim at de ikke er åstedsgranskere, men at de har allmenn kunnskap.

– Vi tenkte åsted og spor. Derfor laget vi den nye inngangen. Vi var veldig obs på det, svarer han.

På spørsmål om beskyttelsesutstyr, svarer Grindheim at de hadde vanlig politiuniform. De brukte ikke hansker.

Forsvarer Stian Kristensen spør Grindheim om de overhode tenkte på kontaminering?

– Nei, det handlet om å sikre og dekke. Men vi tenkte i alle fall såpass at da kollegaen min, og bonden skulle se liket, fikk de se og ikke være borti, sier han.

Kristensen spør også hvorfor de ba bonden hente plast. Til det svarer Grindheim at han tenkte de måtte få gjort noe. Derfor spurte han bonden om han hadde plast.

– Du visste ikke hvor ren plasten var, og måtte ta i den med hendene og legge den over henne? sier Kristensen.

– Ja, svarer Grindheim.

– Var det smart å gjøre?

– Nei, en blir jo etterpå-klok. Men jeg valgte å gjøre det, sier Grindheim.

– Hvorfor brukte dere plast, spør hoveddommer Arne Vikse?

– Det var det første som slo inn. Vi var redde sporene skulle bli ødelagt av regn og ytre påvirkning. Vi ville de skulle bli bevart best mulig, sier Grindheim.

Så blod i veien natten før

Klokken 0400, natt til 6. mai 1995, var en annen patrulje på stedet. De var helt i slutten av en nattevakt da de kjørte Gamle Sundvegen.

Det gikk rykter om at det foregikk både fyllekjøring og tjuvjakt ved veien, på kveldstid og de ville ta en kikk.

Den ene politimannen legger merke til noe rødt som skinner i veibanen og velger å stanse bilen.

– Jeg lyste litt rundt med lommelykta og konkluderte dessverre at det må ha vært tjuvjakt. Da tok vi en beslutning på det og avsluttet tjenesten, forklarte han onsdag.

De to politimennene hørte også noen lyder.

– Jeg hørte en fugl som ble skremt og jeg hørte også en lyd som om noen bevegde et nettinggjerde eller lignende. Om fuglen ble skremt av oss eller noen andre, vet jeg ikke, forklarte han.

Dagen etter ringer en politikollega som har vakt og forteller om drapet.

– Da skjønte jeg hva jeg hadde sett den natten, sier han.