Den siktede følte seg forfulgt – installerte masse overvåkningsutstyr

Advokaten til siktede i Birgitte-saken, Stian Kristensen, har tidligere sagt at han tror politiet har drevet med såkalt skjult etterforskning mot siktede.

Overfor NRK utdyper Kristensen, og forklarer at siktede de to siste årene har satt opp store mengder overvåkningsutstyr ved boligen sin på Karmøy.

– Han har reagert på ting som gjorde at han satte det opp. Han følte han ble forfulgt, at det plutselig var mennesker som ønsket å bli venner med han, og at det var personer inne i huset hans. Det styrker mistanken min om at politiet har drevet skjult etterforskning, sier Kristensen.

Politiet har de siste årene fått utvidede muligheter til å bruke metoder innen skjult etterforskning. Politiet bruker det nå i større grad.

– Vårt mål har vært å få mest mulig informasjon om etterforskningen, på et bredest mulig grunnlag, for å ivareta hans sikkerhet. Når vi ikke har fått svar, fem uker etter at vi sendte begjæring til kontrollutvalget, velger vi å gå ut med mistankene våre, sier Kristensen.

Skjult etterforskning har vi blant annet sett i forbindelse med etterforskningen av Tom Hagen, og etterforskningen av sjubarnsmoren fra Sørlandet som i 2019 ble dømt for å ha drept sin egen far og ekssamboer i 2003 og 2014.

Særlig i saken mot sjubarnsmoren, er det kjent at politiet har brukt metoder for å bygge opp saken mot henne.

Blant annet var det en undercoveragent som ble venn med den nå dømte sjubarnsmoren.

Pågrepet på ferie

Det er grunn til å tro at det også har vært tilfelle i forbindelse med etterforskningen av den nå siktede mannen i Birgitte-saken.

I april 2019 fikk politiet DNA-treff på mannen.

Politiet har tidligere sagt at grunnen til at de ikke pågrep mannen i 2019, er at de ville forsikre seg om at de hadde tilstrekkelig grunnlag for en pågripelse.

– Jeg ønsker ikke å gi opplysninger nå om konkret etterforskning forut for pågripelsen. Men jeg utelukker ikke at han kan ha vært siktet på et tidligere tidspunkt, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma til NRK.

– Har dere fulgt mannen siden 2019?

– Etter at vi fikk nye DNA-svar i 2019, ble Birgitte og Tina-saken satt i sammenheng. Arbeidet ledet til pågripelsen i saken. Utover det vil jeg ikke si noe mer om tidspunkter. Det må vi komme tilbake til ved en senere anledning, sier Soma.

– Stor sannsynlighet

Flere kilder NRK har pratet med, mener det med overveiende sannsynlighet har vært en såkalt skjult etterforskning i saken. Ifølge advokat Kjell Myrland, har politiet en verktøykasse med lovlige virkemidler de kan bruke i en skjult etterforskning.

Blant annet telefonavlytting, romavlytting, provokasjonstiltak og infiltrasjon.

– Når politiet har fått DNA for to år siden, er det sannsynlig at de har drevet en form for skjult etterforskning for å styrke bevisene mot han. De har jo vært ute og sagt at de har drevet taktisk etterforskning, sier han.

Men selv om politiet ved avlytting har muligheten til å høre alle samtalene til vedkommende de etterforsker, finnes det klare begrensninger på hva de faktisk kan bruke som bevis.

Politiet skal i utgangspunktet ikke lytte til samtale med nær familie og advokatsamtaler.

I tillegg må grunnlaget for å gjennomføre flere av de skjulte etterforskningsmetodene domstolsprøves hver fjerde uke. Dersom romavlytting brukes, skal dette prøves for retten hver andre uke.

Ifølge Myrland er det ikke vanskelig å få lov til å drive skjult etterforskning.

– De må gå til retten for å få tillatelse, men det er ikke strengt i det hele tatt. De må bare begrunne hvorfor de vil ha det, og så får de det, sier Myrland.

Får oppnevnt skyggeadvokat

Ingvild Bruce, som har doktorgrad i politiets bruk av overvåkningsmetoder, forklarer at det kreves tillatelse fra retten før politiet kan bruke skjulte overvåkingsmetoder mot en person.

– Påtalemyndigheten må levere en begjæring til retten der de begrunner hvorfor vilkårene for bruken av metodene er oppfylt. Det må som hovedregel være en skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling av et visst alvor. Drap er tilstrekkelig alvorlig, forklarer Bruce.

I forbindelse med behandlingen av påtalemyndighetens begjæring oppnevner retten en såkalt skyggeadvokat. Advokaten får i oppgave å ivareta mistenktes interesser, uten å sette seg i kontakt med mistenkte.

– Vedkommende får ingen rolle i saken ut over den skjulte fasen, forklarer Bruce.

Når den skjulte etterforskningen eventuelt går over i en åpen fase, må politiet opplyse om den skjulte metodebruken, dersom de ønsker å bruke materialet de har samlet inn.

– Men om de ikke ønsker å bruke det, kan de holde den skjulte etterforskingen hemmelig til de tar ut tiltale mot den siktede. Blir saken henlagt, kan de be retten om tillatelse til fortsatt å holde den skjult, sier hun.

Hun påpeker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og ønsker ikke å kommentere denne saken spesielt.

Fengslingsperioden går snart ut

Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs sitter varetektsfengslet i sin andre periode på fire uker med brev-, besøks- og medieforbud.

Inneværende fengslingsperiode går ut fredag 29. oktober. Politiet har sagt at de vil ta stilling til om de skal be om ny varetektsfengsling i neste uke.

LES OGSÅ:

Derfor slapp han unna søkelyset i 26 år

Tipset politiet etter Tengs-drapet: Fant blodspor på bil nær siktedes bolig

Politiet bekrefter: – Fetteren er ute av saken